Velkommen til min blogg som tar utgangspunkt i mine to små enkle hytter etter mine bestemødre. Hyttene ble bygget på 50 og 70-tallet og ligger i nærheten av Skrimfjella.

I denne bloggen vil du finne innlegg om hytteliv, oppussing og vedlikehold, interiør, gamle ting, håndarbeid, foto og natur.


torsdag 6. august 2015

Bursdag og julinatt ute på Blåsten


På tide med en "hyttebok" oppdatering. Sommeren går så altfor fort og snart er ferien over. Hyttegutten og jeg var på Blåsten noen dager i midten av juli. Når man har bursdag midt i ferien blir det gjerne litt forskjellige steder hvert år, men i år ble det koselig besøk både til lunsj og på middag på dagen min. Kan ikke huske at jeg har feira bursdag tidligere på Blåsten, men på Sandoren har det vært bursdagfeiring flere ganger.



Vi våkna til fint vær med sol og jeg fikk gave på senga av mammas gode hyttegutt! Vi ordna klart til lunsjgjestene (mommo, onkel og tante) skulle komme med tradisjonell Blåstenkost ; egg, skinke og nykverna kaffe. Rabarbrakake og jordbær ble det også. Jeg hadde med ny hengekøye fra Hennessy Hammock som skulle testes samme natt, så onkel hjalp meg med rigging.




Etter lunsjgjestene hadde dratt, ble det tid til litt avslapping i gapahuken mens hyttegutten like gjerne sovna i hengekøya. Vi la liggeunderlag i bunnen og saueskinn blir liksom aldri feil.




I kveldinga kom det middagsgjester, tidligere kollega med barn som det er lenge siden jeg har sett. Det ble en kjempekoselig kveld ute i gapahuken. Sola gikk ikke ned før rett før kl 22, da er det sommer! Hyttegutten og jeg skulle ha julinatta ute i hengekøya så da gjestene rusla nedover lia, var det bare å rigge seg til med soveposer og ullundertøy.




Vi lå hver vår vei i hengekøya og det gikk akkurat, men når denna gutten blir større må vi ha hver vår køye. Da passa det jo veldig bra at Pappan hadde kjøpt ei til som kom i posten to dager senere! Disse hengekøyene er helt geniale da de har insektsnett, barduner og tarp. Blir nesten som et hengende enmannstelt. Hyttegutten sovner fort når han ligger ute, verre er det men mora som ligger og følger med på månen, lyset og stjernene. Dette skulle bli første natta på de 7 månedene som har gått siden vi begynte å ligge ute som vi skulle få besøk av dyr. Sånn sett opplever man jo mer når man ikke får sove!

 Ved 02 tiden på natta hørte jeg det kom ruslende noen gjennom skogen og opp mot der vi lå. Det var såpass mørkt på natta at jeg ikke kunne se hva det var, selv om det stoppa opp bare noen få meter fra hengekøya og begynte å rote rundt. Det kom snøftelyder og jord ble kasta opp og gravd i. Dynga der rabarbraen står og der vi kaster kvist og kvast og kanskje noen grønsaksrester ble saumfart. Jeg var veldig sikker på at det var en grevling og ble overmannet av nysgjerrigheten og tenkte jeg kunne få et glimt av den med lykta på telefonen. Den var nok mye raskere i avtrekkeren enn meg, så borte ble den med en gang den ble var oss i hengekøya......




Sov 3 timer før det ble soloppgang og verden igjen ble lys. Skikkelig sommerfølelse å våkne opp til dette! Disen nede i Trengendalen og på Sandoren er i ferd med å stige sammen med utsikter til en ny fin sommerdag.




Dette er siste sommeren som Blåsten kommer til å se ut akkurat slik den alltid har gjort med tømmerveggene som møter deg når du kommer anpusten opp bakkene. Det er med vemod jeg har mått innse at også langveggen og kortveggen ut mot Sandoren må beskyttes med kledning på samme måte som vi gjorde med bakveien i fjor.




Det er råte i deler av bunnstokken og et par andre steder. Mentor for slike prosjekter mener tømmeret nå må beskyttes mot fuktighet ved å lekte ut og kle dersom hytta skal bevares. Dette har vært vanlig å gjøre på gamle tømmerhus og seterbuer for å unngå at de skulle forgå av råte. 

Det er trist å måtte forandre på utseende, men må man så må man. Jeg ser det som min oppgave å forvalte denne bestemorarven så godt jeg kan, og da kan ikke hytta råtne opp. Jeg trøster meg med at tømmeret fortsatt vil synes i inngangspartiet og innvendig i hytta. Vil jo gjerne ha det mest mulig autentisk......en vanskelig balansegang mellom bevaring og beholde det autentiske. Jeg stoler på mentor og han skal også være fagansvarlig og tømrer når jobben skal gjøres i september.

Første lasset med materialer er derfor på plass.....




Gry K

Related Posts with Thumbnails