Velkommen til min blogg som tar utgangspunkt i mine to små enkle hytter etter mine bestemødre. Hyttene ble bygget på 50 og 70-tallet og ligger i nærheten av Skrimfjella.

I denne bloggen vil du finne innlegg om hytteliv, oppussing og vedlikehold, interiør, gamle ting, håndarbeid, foto og natur.


søndag 27. januar 2013

Ecofan, varmedrevet ovnsvifte til hytta


I helga har vi gått til anskaffelse av en Airmax Ecofan varmedrevet ovnsvifte til bruk på hytta. Vifta bruker Caframo teknologi og er et Canadisk produkt.

 Ideell til hytter uten strøm siden det bare er å plassere den på vedovnen også produserer den strøm selv til drift av viftebladet bare ved oppdrifta av den varme lufta kontra den kalde lufta. Genialt, ingen montering!





Den varme lufta sendes dermed ut/rundt i rommet slik at varmen fra ovnen utnyttes på en bedre måte. Tester utført i samarbeid med et Canadisk universitet viser at bruk av et slikt vifteblad reduserer vedforbruket med opp til 14%.


 Akkurat det kommer godt med for vedovnen på Sandoren er moden for utskiftning, men klarer ikke bestemme meg for ovn. Vil gjerne ha stort vindusglass og se flammen, den bør ikke ta for stor plass, men trenger plate på toppen til varming av vannkjele......
Tips om passende ovn tas imot med takk!





Så var det ovnsvifta;
Denne modellen er beregnet på frittstående vedovner, parafin eller gassovner med overflatetemperaturer fra 65 grader Celsius til 350 grader. Det finnes en for lavere temperaturer også.


Det er viktig at vifta plasseres riktig på ovnen: Den må plasseres i bakkant av ovnsplaten og ikke i umiddelbar nærhet til ovnsrøret. Dette er for at kald luft skal kunne strømme over nedkjølingsfinnene. Den må derfor ikke plasseres i forkant av ovnen.


Vi "prøverkjører" vifta på vedovnen hjemme i dag. Synes den fungerer fint, varmen fordeles og den er helt stillegående. Blir spennende å prøve den skikkelig når vi fyrer opp i kald hytte ved neste hyttebesøk. Kanskje er det noen av dere i blogglandia som har erfaringer med Ecofan?


post signature

onsdag 23. januar 2013

Islykter av ballong, kjempefint også på hytta!


De siste dagers kulde har gitt gode muligheter for å teste ut islykter laget av ballonger fylt med vann. Ideen fikk jeg på hagebloggen Moseplassen. Dette er jo superfint å lage også på hytta i vinter! Tenk så fint med mange slike lykter i skogen elller på fjellet som lyser ved hytta!

Ny islykt klar for kubbelys og tenning.


Superenkelt er det også. Fyll ballonger med vann og la de stå å fryse til det blir en passe tykk vegg av is. Mine lykter har frosset i ca 8 timer i ca -15. Jeg har plassert ballongen i en bolle/skål  under frysinga for å påvirke fasongen på lykta.


Denne har fått "bord" øverst etter at lyset har brent og vannet som har rent har frosset. Islykter kan være veldig dekorative på dagtid også, her er det sola som skinner gjennom isen.



hakker/borrer jeg forsiktig hull i bunnen og toppen av lykta og heller ut vannet inni. På Mosesplassens video kan du også se hvordan man kan lage fine kanter i topp og bunn ved hjelp av varmt vann.


Hvis man plasserer en skål på toppen av ballongen under frysing vil lykta bli flatere på toppen. Bare å prøve seg frem med ulike størrelser og former på skåler/boller. Ellers er det jo fritt frem hvilke ende man vil ha opp eller ned.


Koselig med islykter om kvelden.




Vips er lykta klar med kubbelys inni!
 Er jo fint å kunne bruke denne kulda til noe? I kveld har jeg fire nye isslykter til klare....



post signature

tirsdag 22. januar 2013

Sommerlengsel i vinterkulda



I dag er det kaldt på bygda utenfor bergstaden. Minus 17 grader midt på dagen til tross for sol.




  Vi er glad i vinter og ski og jeg håper det blir mange turer på hyttene ennå i vinter, men i dag var det fristende å drømme litt om sommer på hyttene.



Jeg lengter etter:
......å våkne en tidlig sommermorgen til soloppgang, klar luft og disen som stiger opp av vannet....



...å ta med frokosten ned på brygga og nyte stillheten og kanskje et morgenbad? Å padle og fiske og bær i skogen.




Å gå turer, også med tunge bører slik hver generasjon har gjort før meg. Gleder meg til å ordne litt på Blåsten og kanskje et lite prosjekt?


  

Å fange lyset med sansene og forhåpentligvis kamera........



.....å invitere venner til bålkos i gapahukene til kvelden og den lyse sommernatta kommer.



post signature

fredag 18. januar 2013

Mimmi til minne, 30 år etter...



I dag har jeg tenkt litt ekstra på Mimmi (min mormor som bygget hytta på Sandoren) siden det er 30 år siden hun døde fra oss i dag. Tretti år er veldig lenge! Føles som en evighet samtidig som jeg husker dagen som om den skulle ha vært i går.



Slik, med mørkt hår kan jeg huske Mimmi da jeg var liten jentunge.


Hun døde på kvelden. Jeg husker at Beste passa søstera mi og meg den ettermiddagen og kvelden mens mamma satt hos Mimmi på det siste. For å finne på noe husker jeg at vi ble med Beste på besøk til oldefar på Brenna den ettermiddagen. Vi fikk servert, som vi alltid gjorda når vi var på besøk hos han, Vørterøl og Twist.


Det var en stjerneklar kveld og supert sparkføre. Jeg husker lukta av kald klar vinterluft. Vi sparka til og fra olderfar. Det var ikke lange turen, ca 1,5 km en vei. Bestevenninna mi var naboen til olderfar så etter at Twisten var fortært husker jeg at vi sparka atter og frem på veien. Da vi fikk opp litt fart på sparken husker jeg at jeg "turna" over styret med hodet opp-ned på setet slik at vi så verden opp-ned. Husker jeg betraktet stjernene på himmelen i denne opp-ned tilstanden.



Det siste bildet jeg har av Mimmi i albumet, tatt i august 1982. Anledningen var voksenbursdagen til min søster og meg. Sykdommen har satt sine spor og 5 mnd senere er hun borte.....




Det var ikke så vanlig å involvere barn i sykdom og død den gang. Jeg var med et par ganger på sykehuset på besøk. Husker det var vanskelig. Kreft var et ord det ble pratet om blant de voksne. Jeg var allikevel gammel nok til å forstå og husker at jeg tenkte mye høyt og pratet med meg selv på skoleveien.


Jeg skjønte at det bar mot slutten med Mimmi og på vei hjem fra besøk hos oldefar sammen med søstera mi og Beste den kvelden visste jeg at noe ubehagelig og vondt kom til å møte meg når vi kom hjem. Jeg husker jeg grua meg jo nærmere hjem vi kom, og da vi løp ned bakken fra Bestemorhus den kvelden visste jeg at den uunngåelige beskjeden ville møte meg......
Vi mistet Mimmi så altfor tidlig.


I dag har jeg tenkt på det jeg opplevde sammen med Mimmi. Om hyttetomta hennes  på Sandoren som hun viste meg før den ble utbygd. Om heklekurs, rista kneip med smør og kokt jordbær syltetøy ,om kioskbesøk og leikeplass (slikt hadde vi ikke på bygda!). Om overnattingsbesøk hvor vi straks stupte i badekaret (vi hadde dusj hjemme),  badekar var stas. At hele badet var vått etterpå, bekymra verken Mimmi eller oss søstrene!






Jeg har tenkt på hvor glad jeg er for at hun fikk realisert drømmen om å bygge hytte på tomta si slik som de fleste av søsknene hennes. Om gleden ved hyttelivet til tross for at hun  bare fikk  noen få sesonger på hytta. Og på hvor glad jeg er for å ha denne hytta etter Mimmi i dag. Ingen steder føler jeg meg nærmere mine bestemødre enn på deres hytter.....

I kveld er det tent et lys. 
Takk for gode minner.


post signature

søndag 13. januar 2013

"Husfolket" tilbake på Blåsten, første overnatting på 2 år.



Så var dagen kommet for å overta bruken av Blåsten igjen. Leietaker hadde vært der fra fredag kveld og var pakka og klar da vi kom opp. Scootertransport var bestilt av en lokal fører som driver slik hytteservice, så da går ut/innflytting som en drøm.




Vi hadde pakka for ei helg på skauen og hadde egentlig tenkt å være på Sandoren, men rakk ikke nedenom der for å fyre opp først. Da vi kom på Blåsten til varm hytte og vi var igjen alene, var det ikke tvil. Klart vi ble natta over og like godt begynte Blåstenlivet  med en gang! Noe av det siste jeg sa til Beste før hun døde i sommer, var at vi skulle bruke hytta selv. Hun var opptatt av at stedet skulle bli brukt og være til glede for stor og liten. Det var derfor ekstra stas å få helga her oppe nå.

Blåsten er velsignet med sol fra den står opp til den går ned. Det er ekstra deilig når dagene er korte om høsten og vinteren.





Etter en runde med støvsugeren og henting av sengetøy på Sandoren kom vi i orden. Suppe med elg og bacon putra på ovnen og mørket senka seg ute. Hytteprinsen la seg "på rommet sitt" som han kaller det etter å ha spist, (som egentlig bare er en gang med plass til køyeseng og nattbord) og sovna med en gang av dagens dose" fjelluft".




Selv om det er noen 12V lamper i hytta,  blir levende lys viktig både som lyskilde og for stemningens skyld. Varmt vann varmes kontinuerlig i den store kjelen på vedovnen.




"En skulle vøri fire år i romjul..." . Hyttegutten våknet kl 7 i en bekmørk hytte og høyt og tydelig erklærte at nå var det morgen og på tide å stå opp! Dette til tross for foreldrenes forsøk på å forklare mørket med at det ennå var "natt" og at det på søndager er fint å sove lenge.....

 Da vi hadde fyra opp i ovnen og dratt oss litt under dyna til det ble varmt (det var -16,5 grader ute), kunne 4-åringen som aldri ellers har lyst på frokost, fortelle at han dessuten var sulten. Med stearinlys i et Norgesglass på bordet og frokosten servert, kunne vi bivåne lyset og sola som sakte men sikkert kom til syne over åskammen i øst.




For deg som ikke har vært på Blåsten, har du sikkert nå skjønt at dette er ei lita gammeldags hytte hvor hyttelivet går sin gang slik det stort sett alltid har gjort, med bare noen få  moderniseringer.
Besøk i dette lille huset er derfor en nødvendighet.....




Utedoen selvfølgelig! 
Måtte flire litt av hytteprinsen da han var på besøk der i dag i minus 15 grader og ba meg lukke igjen døra for han synes det var kaldt på rompa! Hihi hjelper lite å lukke igjen døra da gitt! I stede ble han opptatt av fugle og blomstebildene som henger der inne og glemte seg helt bort.


,
Hyttegutten følger spora til reven rundt vannet.

Det ble en ørliten skitur ned på det Lille fjellvannet i revens fotspor også, før "straffen" for å stå opp tidlig på en søndag morgen meldte seg, og hytteprinsen måtte ta seg en liten lur. Imens fyra vi opp bål ute på bålplassen. Det ble litt bålmat i dag også før vi snart måtte rydde og stenge og ta turen hjem.


Ei koselig første helg på Blåsten i det nye året.



post signature


torsdag 10. januar 2013

To dager med takmåking og bålkos i sola. Rekordtidlig start på hyttesesongen


Sist helg var vi på skauen både lørdag og søndag på dagsturer. Selv om det har kommet mye snø før jul, var det ikke faretruende mye på hyttetaka men med mildvær og regn kan den fort bli veldig tungt.






 Nå skal det også sies at vi for to uker siden prøvde å komme frem men måtte gi tapt for væromslag og dårlig føre. Mange trær tunge av snø over vei og sti......





 Nå på lørdag var vi på Sandoren. Det var ca 1m snø og mest på verandaen. Bokstavelig talt en vegg av snø som møtte oss da vi åpna verandaporten. Selv om vi ikke skulle overnatte, fyra vi opp i ovnen inne mens vi lufta godt ut etter at hytta har stått stengt siden i høst.


Vi måka frem bålplassen ved gapahukene og kosa oss med bålmat og kakao med krem. Mens vi satt der kom sola, men bare oppå Blåsten enn så lenge. Siden det var meldt sol og flott vær på søndag bestemte vi oss for å dra på Blåsten og måke der dagen etter.




Vi kom opp på formiddagen. Det var så deilig med sol og bare et par minusgrader! Rene vinterferieværet!
Det var mindre snø på Blåsten, men taket over verandaen er det godt å få måka. Vi fyra opp inne her også og det var så koselig å se at det igjen røyk av pipa på Blåsten!






Uthuset har gjort tjeneste i over 65 år og tåler ikke lenger ei tung bør, så uthustaket ble også måkt. Etter den tunge snøen på trea, var det endel avbrekk å se. Jeg tenkte på Beste og hvor ivrig hun var på å samle inn ved i en stor omkrets rundt Blåsten. Ikke ei grein som unngikk hennes vedblikk!






Pappan og hyttegutten måka frem Bålplassen her oppe også. Vi kosa oss ute hele dagen på Blåsten til sola gikk ned og vi vendte nesene hjemover igjen.





Ikke siden vi ble hytteeiere for 8 år siden, har vi begynt hyttesesongen så tidlig. Nå gleder jeg meg bare til skiturer, kanskje skøytegåing på Sandoren og hytteliv utover vinteren. Nå er det ihvertfall måka klart til bruk!



Gleder meg over å kunne trekke gardinene til side og se sola komme inn gjennom smårutete vinduer og speile seg på tømmerveggen.


 Leieforholdet på Blåsten avsluttes i disse dager, så nå tar vi snart i bruk Blåsten selv igjen. Det gleder jeg meg til!





 Håper det blir mange gode hyttedager det kommende året! Noen ønsker og planer er det, også er det noen som har spurt om å få komme på hyttebesøk i løpet av sommeren....
Det blir spennende.




Gry K




Related Posts with Thumbnails