Velkommen til min blogg som tar utgangspunkt i mine to små enkle hytter etter mine bestemødre. Hyttene ble bygget på 50 og 70-tallet og ligger i nærheten av Skrimfjella.

I denne bloggen vil du finne innlegg om hytteliv, oppussing og vedlikehold, interiør, gamle ting, håndarbeid, foto og natur.


fredag 18. januar 2013

Mimmi til minne, 30 år etter...



I dag har jeg tenkt litt ekstra på Mimmi (min mormor som bygget hytta på Sandoren) siden det er 30 år siden hun døde fra oss i dag. Tretti år er veldig lenge! Føles som en evighet samtidig som jeg husker dagen som om den skulle ha vært i går.



Slik, med mørkt hår kan jeg huske Mimmi da jeg var liten jentunge.


Hun døde på kvelden. Jeg husker at Beste passa søstera mi og meg den ettermiddagen og kvelden mens mamma satt hos Mimmi på det siste. For å finne på noe husker jeg at vi ble med Beste på besøk til oldefar på Brenna den ettermiddagen. Vi fikk servert, som vi alltid gjorda når vi var på besøk hos han, Vørterøl og Twist.


Det var en stjerneklar kveld og supert sparkføre. Jeg husker lukta av kald klar vinterluft. Vi sparka til og fra olderfar. Det var ikke lange turen, ca 1,5 km en vei. Bestevenninna mi var naboen til olderfar så etter at Twisten var fortært husker jeg at vi sparka atter og frem på veien. Da vi fikk opp litt fart på sparken husker jeg at jeg "turna" over styret med hodet opp-ned på setet slik at vi så verden opp-ned. Husker jeg betraktet stjernene på himmelen i denne opp-ned tilstanden.



Det siste bildet jeg har av Mimmi i albumet, tatt i august 1982. Anledningen var voksenbursdagen til min søster og meg. Sykdommen har satt sine spor og 5 mnd senere er hun borte.....




Det var ikke så vanlig å involvere barn i sykdom og død den gang. Jeg var med et par ganger på sykehuset på besøk. Husker det var vanskelig. Kreft var et ord det ble pratet om blant de voksne. Jeg var allikevel gammel nok til å forstå og husker at jeg tenkte mye høyt og pratet med meg selv på skoleveien.


Jeg skjønte at det bar mot slutten med Mimmi og på vei hjem fra besøk hos oldefar sammen med søstera mi og Beste den kvelden visste jeg at noe ubehagelig og vondt kom til å møte meg når vi kom hjem. Jeg husker jeg grua meg jo nærmere hjem vi kom, og da vi løp ned bakken fra Bestemorhus den kvelden visste jeg at den uunngåelige beskjeden ville møte meg......
Vi mistet Mimmi så altfor tidlig.


I dag har jeg tenkt på det jeg opplevde sammen med Mimmi. Om hyttetomta hennes  på Sandoren som hun viste meg før den ble utbygd. Om heklekurs, rista kneip med smør og kokt jordbær syltetøy ,om kioskbesøk og leikeplass (slikt hadde vi ikke på bygda!). Om overnattingsbesøk hvor vi straks stupte i badekaret (vi hadde dusj hjemme),  badekar var stas. At hele badet var vått etterpå, bekymra verken Mimmi eller oss søstrene!






Jeg har tenkt på hvor glad jeg er for at hun fikk realisert drømmen om å bygge hytte på tomta si slik som de fleste av søsknene hennes. Om gleden ved hyttelivet til tross for at hun  bare fikk  noen få sesonger på hytta. Og på hvor glad jeg er for å ha denne hytta etter Mimmi i dag. Ingen steder føler jeg meg nærmere mine bestemødre enn på deres hytter.....

I kveld er det tent et lys. 
Takk for gode minner.


post signature

2 kommentarer:

Anonym sa...

Veldig koselig å lese om Mimmi! Husker henne veldig godt, både badinga (og nedsprutinga av badet) banos, svensk tv og telefon! Var stas å få ringe, selvom en ikke hadde så mye å fortelle til de i andre enden ;)

Tenner et lys for Mimmi idag jeg og <3

Klem Elin

Anonym sa...

Skulle ønske jeg hadde slike minner som du har Gry om dine bestemødre. For en gave de har gitt deg, og takk for at du deler disse med oss som følger bloggen din. Klem Bjørg

Related Posts with Thumbnails