Velkommen til min blogg som tar utgangspunkt i mine to små enkle hytter etter mine bestemødre. Hyttene ble bygget på 50 og 70-tallet og ligger i nærheten av Skrimfjella.

I denne bloggen vil du finne innlegg om hytteliv, oppussing og vedlikehold, interiør, gamle ting, håndarbeid, foto og natur.


torsdag 23. august 2012

Gratulerer Berg skole!


En god morgen å våkne opp til med sola som skinner over duggfriskt gras på jordene og morgendisen som stiger i landskapet. Ekstra lys var denne morgenen for oss som bor på bygda  og kan glede oss over at bygdeskolene rundt Kongsberg fortsatt skal få bestå! I går var sjebnedagen for bygdeskolene som var truet av nedleggingstrollet i sentraliseringens tjeneste. Etter en lang prosess med noen ressurssterke og utholdene ildsjeler gikk det veien til slutt. TUSEN TAKK!
 
 
 
Vakker morgen ute på landet
 
 
Dette har vel ikke så mye med hytteblogging å gjøre tenker du sikkert, nei kanskje ikke MEN en sterk forankring har ihvertfall hyttenes historie til Berg som er vår nærskole. Hyttetomta på Sandoren ble jo skilt ut fra gården Nedre Berg som mamma vokste opp på og er nabogården til Berg skole eller Muggeberg som stedet het før etableringen av Berg skole i 1907.
 
 
 
Nærhet til natur og dyr.
 
 
Det er ingen hemmelighet at affeksjonsverdi er viktig for meg, noe som jeg forsøker å gjenspeile i hyttebloggen gjennom gamle ting og fortellingene fra en svunnen tid. Noen har sagt at de fineste tingene i livet ikke kan måles i penger.....
 
 
 
Bestes gamle skolebøker fra hennes skolegang på Berg skole fra 1924-1931.
 
 
 I min familie er jeg 4.generasjon som har gått på Berg skole fra både mor og fars siden av familien. Med fortsatt skoledrift på Berg vil dermed hytteprinsen bli 5.generasjon. Sånt utvikler man røtter og forankring av! Tenk å kunne fortelle barnet sitt fortellingene fra skolelivet på bygdeskolen fra Bestes (oldemors) oppvekst, mommos skoletid og min egen!
 Jeg gleder meg!
 

post signature


søndag 19. august 2012

Legging av nytt tak på Blåsten, del 1


I dag har hytteprinsen, onkel og jeg vært på besøk hos arbeidslaget som skifter hyttetaket på Blåsten. Dette har vært planlagt i to år og vært en del av leieforholdet på Blåsten siden vi bestemte oss for å leie ut for to år siden. Den første vinteren ble takplater, papp, sløyfer og lekter kjørt opp med scooter på tampen av vinteren.

I dag er det lettere både med transport og verktøy enn den gangen Georg la bølgeblikktak på hytta.

Overaskelsen var derfor mildt sagt stor da man tok av de gamle bølgeblikkplatene og oppdaget at det ikke fantes noe undertak! Jeg hadde som sagt kjøpt inn nye sløyfer og lekter for jeg tenkte disse tregtes å skiftes etter nesten 60 år, men at det ikke var noe undertak å feste dem på hadde jeg ingen anelse om.

 Siden dette er ei tømmerhytte så er det åsene som bærer taket. De gamle bølgeblikkplatene var dermed bare skrudd rett i åsane.  I ettertid har jeg hørt av nærmeste hyttenabo at også der var det gjort slik, altså ikke unormalt dengang. Det er himling under deler av hytta som det er lagt isolasjon på. Husker Beste strevde med å fjerne all sagflisa og div. som tidligere var brukt som isolasjon, for mange år siden.

Lettelsen var allikevel stor da det viste seg at det var tørt og fint under de gamle platene og ingen råte. Hyttetakplanene måtte derfor leggges litt på vent til neste sesong.


Hver generasjon, sine utfordringer i forhold til transport av byggevarer opp på Blåsten. Onkel bærer mens hytteprinsen har nok med å gå på egne bein oppover, enn så lenge.


Etter besiktigelse og vurdering av snekker og vurdering av transportmuligheten, ble det kjøpt inn 2.sortering dobbelfals til undertaket. Dette ble kjørt opp i vinter med snøscooter og lagra i påvente av vår og sommer.


Hytteprat med onkel på hvilebenken. Hytteprinsen kunne fortelle at når han ble voksen skulle han ta med seg barna sine på Blåsten. Mangler ikke langtidsplaner denna gutten!

Endelig var helgen kommet for takskifte. Takskifteteamet hadde lang arbeidsdag i går og kom veldig langt på vei. Undertaket er på med papp og sløyfer. Må handle inn noen lengder til av disse og sluttbordet langs med hytta som beskytter endene på undertaket.


Mesteparten av jobben unnagjort, endelig er det undertak på Blåsten!


Arbeidslaget kunne fortelle at de hadde funnet noen muselik (som forventet i gamle bygg...) og 3 levende flaggermus! (grøss og gru, glad det ikke var meg som fant dem! er det noe jeg er redd så er det flaggermus og mus!) Kan jo nevnes at vi hadde to levende mus i huset vårt da vi pussa opp i fjor høst og den ene måtte bøte med livet etter at jeg bokstavelig talt slo den ihjel med langkosten! Den døde momentant for å si det sånn og jeg hadde så høyt adrenalin at gubben trodde jeg hadde tørna! haha!



Neste helg fortsettes jobben med taket, da skal lekter, takplater og nye vindskibord på. Blir spennende å de hvordan det blir! Håper dette taket skal holde lenge slik at hytta er i god stand den dagen hytteprinsen selv skal overta. 

 På veien oppover i dag var det stas å ha med onkel. Han bar opp den siste pakka med vindskibord fra parkeringa. Han har bært opp mange tunge bører på Blåsten! Det ble både hytteprat ved hvilebenken på vei opp og en artig liten fortelling ved en av de store furuene ved stien.

Her er såret etter transporten for 57 år siden....


Ved denne furua rett ved stien på vei opp, kunne onkel fortelle hvordan treet hadde fått dette såret. I 1955 var det stor byggeaktivitet på Blåsten. Hytta begynte å nærme seg ferdig og Georg (min bestefar) hadde behov for transport av både vinduer til hytta og bølgeblikkplatene til taket. Disse ble kjørt opp med hest og ved denne furua er det så trangt at hesteredskapen med lasset kom borti furua og dette såret oppsto. Det er et tydelig og stort sår i dag som ser ut til å ha "grodd" fint for furua står der ved stien den dag i dag. Veldig artig med slike småhistorier som gir en ekstra verdi og forankring i hyttelivet vårt. Moro var det jo også at hytteprinsen fikk denne historien fortalt i dag nettopp da vi holder på med skifting av de gamle bølgeblikkplatene.....


post signature

onsdag 15. august 2012

Blomstrende røsslyng på hytta




For et par uker siden var hytteprinsen og jeg igjen en liten tur på hytta. Har vært så varierende vær denne sommeren så det blir mange småturer med noen få overnattinger av gangen. Både hjemme og på hytta står røsslyngen i blomst nå. Den er så tett og fin og man hører bienes jevne svake surr. Har ikke lagt så godt merke til det før, men i år lukter det tydelig honning når man plukker røsslyngen.



Litt fakta om røsslyngen fra wikipedia:
Røsslyng (Calluna vulgaris) er ei plante i lyngfamilien, den er eneste arten i slekten Calluna. Slekten er nær beslektet med slekten Erica. Røsslyng ble kåret til Norges nasjonalblomst av radioprogrammet Nitimen i 1976.

Røsslyng er ei eviggrønn dvergbusk med oppstigende og halvkuleaktig vekstform som blir 20-50 cm høy. Barken er først grønn eller lysebrun med fine hår. Senere blir den brun med tynne striper, og til slutt er den gråbrun og skaller av i strimler. Knoppene sitter skjult under bladene. Bladene er meget små, nåleformede, korsvis motsatte. Bladrandene er innrullet oppover, randen er hel med fine hår. Blomsterne sitter i et endestilt aks og er klokkeformete med rødfiolette beger og krone. Duften er fin og krydret. Frukten er kapsler med mange frø.
Røsslyng vokser i Europa og Lilleasia på myrer og heier. Den er vanlig i hele Norge med unntak av Finnmark hvor den fins kun ved spredte lokaliteter.
Røsslyng er en viktig næringskilde for hjortedyr og villsauer om vinteren. Lirype eter unge skudd og frø.
Røsslyng er også en viktig trekkplante for bier og gir en mørk, gul lynghonning.

 

Røsslyng i Norgesglass, mand tager hvad man haver..... Ellers synes jeg røsslyng og sink er en god kombinasjon.

Synes det er koselig å plukke med seg store buketter og binde litt pynt. Hadde to kvistkranser fra før som jeg bare bandt røsslyngen på med litt blomstertråd. Den ene kransen var jeg på grava til Beste med. Selv om det ikke er kommet opp noen stein der ennå så er det røsslyngen er fin.




Etter at Beste ikke lenger kom seg på skuen etter røsslyngen selv så pleide jeg å plukke med til henne, så da måtte det blir røsslyngkrans på grava nå. Den andre har jeg hengt opp på hytta og får den henge i ro, uten direkte sollys, så holder den seg fin lenge.





Så fort røsslyngen kommer i hus er følelsen av sommer brått borte.....men hver årstid sin sjarm. Håper vi får en lang og tørr høst!


post signature

onsdag 1. august 2012

På sykkeltur til hytta


I dag har ei venninne og jeg kommet hjem fra sykkeltur til hytta. Det har vært en super tur. Har snakka om det lenge og endelig ble turen realisert. Vi sykla hjemmefra og møttes på Heistadmoen. Noen regndråper kom men ikke nok til at vi ble våte. Så var det bare å ta fatt på stigningene oppover kroken. Bakkene opp Rajehellingane er harde, men vi tok det som en tur og sykla ikke mot klokka. På raje er det bare nedover så er vi fremme ved hytta. Vi brukte 1 time og 15min på 1.etappe frem til hytta.

Janne og jeg klare for tur!

Jeg prøvde å teste ut Runkeeper på turen, man har ikke fått det helt til....

Vi skulle overnatte på hytta og ta 2.etappen dagen etter ( det er jo ikke så langt da, men koselig med en liten hyttetur....). Vel fremme, hoppa vi uti Sandoren og bada i nokså friskt temperert vann før vi koste oss med viltgryte av reinskjøtt og god rødvin.

Skikkelig skaumiddag for sykkeljenter. Finværet kom også.

Etter middag fyra vi opp i huken, fant frem saueskinna og lyktene og varma oss med bål og kaffe utover kvelden.

Uten stativ og laaaang lukkertid ble ikke dette særlig bra bilde, men koselig var det!

Etter egg og bacon frokost og litt solslikking på brygga starta vi på 2.etappe fra hytta via Karlstjennveien til Meheia og hjem. Røsslyngen blomstrer nå, i enkelte lier var det skikkelig lilla teppe og forbi bikubene langs veien lukta det herlig honning.


Janne med røsslynglia i bakgrunnen


Da vi kom til Pråmvika sykla vi innom og tok en pust i bakken nede ved vannet. Det er jo så fint der! Det stedet kan man leie for en slikk og ingenting av Statskog om man vil.

En liten pause i Pråmvika. Kolsjø i bakgrunnen.

Ved Karlstjenn står skiltet til Øvre Sandsvær historielag som viser at her har det vært seter fra ca 1400 til 1870. Jeg skulle se etter at skiltet sto skikkelig og ikke var overgrodd av vegetasjon og trær på vegne av historielaget, og det gjorde det. Trengte ikke å bruka saga i sekken.


Ved den gamle seterplassen var det masse markjordbær langs veien. Vi fikk oss en smak og noen jordbærbilder. Grusvei-etappen slutter ved skiltet til sølvverket, da er det Rv 134 noen km til vi er hjemme igjen. På dagens etappe brukte vi 1t 30 min men da hadde vi jo diverse stopp. Total strekning tror jeg ble ca 3mil. Mange bratte bakker både opp og ned men det er jo bare moro!


Tusen Takk for turen og kjempekoselig selskap!




post signature
Related Posts with Thumbnails