Blomstrende røsslyng på hytta

For et par uker siden var hytteprinsen og jeg igjen en liten tur på hytta. Har vært så varierende vær denne sommeren så det blir mange småturer med noen få overnattinger av gangen. Både hjemme og på hytta står røsslyngen i blomst nå. Den er så tett og fin og man hører bienes jevne svake surr. Har ikke lagt så godt merke til det før, men i år lukter det tydelig honning når man plukker røsslyngen.

Litt fakta om røsslyngen fra wikipedia:

Røsslyng (Calluna vulgaris) er ei plante i lyngfamilien, den er eneste arten i slekten Calluna. Slekten er nær beslektet med slekten Erica. Røsslyng ble kåret til Norges nasjonalblomst av radioprogrammet Nitimen i 1976.

Røsslyng er ei eviggrønn dvergbusk med oppstigende og halvkuleaktig vekstform som blir 20-50 cm høy. Barken er først grønn eller lysebrun med fine hår. Senere blir den brun med tynne striper, og til slutt er den gråbrun og skaller av i strimler. Knoppene sitter skjult under bladene. Bladene er meget små, nåleformede, korsvis motsatte. Bladrandene er innrullet oppover, randen er hel med fine hår. Blomsterne sitter i et endestilt aks og er klokkeformete med rødfiolette beger og krone. Duften er fin og krydret. Frukten er kapsler med mange frø.
Røsslyng vokser i Europa og Lilleasia på myrer og heier. Den er vanlig i hele Norge med unntak av Finnmark hvor den fins kun ved spredte lokaliteter.
Røsslyng er en viktig næringskilde for hjortedyr og villsauer om vinteren. Lirype eter unge skudd og frø.
Røsslyng er også en viktig trekkplante for bier og gir en mørk, gul lynghonning.

 

Røsslyng i Norgesglass, mand tager hvad man haver..... Ellers synes jeg røsslyng og sink er en god kombinasjon.

Synes det er koselig å plukke med seg store buketter og binde litt pynt. Hadde to kvistkranser fra før som jeg bare bandt røsslyngen på med litt blomstertråd. Den ene kransen var jeg på grava til Beste med. Selv om det ikke er kommet opp noen stein der ennå så er det nå røsslyngen er fin.

Etter at Beste ikke lenger kom seg på skuen etter røsslyngen selv så pleide jeg å plukke med til henne, så da måtte det blir røsslyngkrans på grava nå. Den andre har jeg hengt opp på hytta og får den henge i ro, uten direkte sollys, så holder den seg fin lenge.

Så fort røsslyngen kommer i hus er følelsen av sommer brått borte.....men hver årstid sin sjarm. Håper vi får en lang og tørr høst!