Velkommen til min blogg som tar utgangspunkt i mine to små enkle hytter etter mine bestemødre. Hyttene ble bygget på 50 og 70-tallet og ligger i nærheten av Skrimfjella.

I denne bloggen vil du finne innlegg om hytteliv, oppussing og vedlikehold, interiør, gamle ting, håndarbeid, foto og natur.


onsdag 4. juli 2012

Beste til minne på begravelsesdagen


I dag har vi fulgt Beste til hennes siste hvilested på Hedenstad kirke, i bygda hvor hun har bodd og levd et langt liv. Forbi denne kirken ( eller kjerka som vi sier her) har hun gått sine barnesko, ungdomsår og alle turene med vafler på sine eldre dager til gamle i bygda som kunne trenge et besøk av og til.

Vi ankom kjerka med selvbundet krans av markblomster som lillegutt hjalp meg med å plukke i veikanten og kjøre opp gårdsveien til huset med traktoren sin i går.



Kransen la jeg i ei gammel balje slik at den fikk vann i natt.


Det ble en veldig fin begravelse med salmer som Beste selv hadde bestemt. Hun
 ville ha de samme salmene som ble plukket ut for nesten 42 år siden til Georgs ( min bestefar) begravelse. Da ikke salmer er min sterkeste side, googlet jeg dem opp på forhånd og hørte igjennom dem slik at jeg kunne være med på sangen i kirken. Faktisk likte jeg dem mer og mer etterhvert som jeg hørte på dem, særlig "Leid milde Ljos". Også "Gud, når du til oppbrudd kaller" synes jeg er veldig i Bestes ånd.


 Også det lille diktet i dødsannonsa hadde hun plukka ut selv og noe bedre kunne ikke ha passa. Det er som jeg ser henne stå på Blåsten og trøster meg i denne stund.


Skal hilse fra fjellet,
jeg kommer med bud:
det lyste så herlig der inne.
På floene vogga myrduna brud,
 mens vindene lekte så linne.





 Flott at Beste selv ville påvirke og ta grep om sin egen begravelse på denne måten. Det var også  koselig å se at det kom så mange som har kjent Beste. Det var nesten helt fult i kjerka.



Beste hadde mange fine gamle studer i hagen sin både hjemme og på Blåsten, men markblomstene synes hun var de vakreste.


 "Der hvor rosor aldri dør" ble en flott start på seremonien og denne sangen som var Bestes favoritt, ble fremført av en dyp og mektig mannstemme. Veldig fint var det! Presten her i bygda er også veldig flink,  kunnskapsrik, menneskelig og jordnær. Takk!



I kransen måtte jeg også binde inn noen tyristikker til minne om turene med Beste på tyrijakt i skogen.

Jeg vil gjerne delta og bidra i alt som har med Beste å gjøre, derfor fortalte jeg min versjon av "Veien til bestemorhus" i kjerka ved Bestes båre. Hun pleide å fortelle den samme historien til meg og søstera mi da vi var små og overnatta hos Beste. Den handla alltid om to små jenter som skulle til bestemorhus og opplevde mye på veien . Her er min fortelling ved Bestes båre i dag:



Veien til bestemorhus
Det var en gang to søstre som skulle til bestemorhus.
Det er midtsommer, sol og varmt i været. De sitter klare på trammen, de kjenner veien godt og gleder seg til turen og besøket. Da dem var små tok de gjerne turen med dokkevognene men i dag er det sekk på rygg som gjelder. De kjenner lukta av grass, skau og sommer og legger i vei på grusveien, snart er de rundt svingen.
 «Se, på de fine markblomstene i grøfta der», sier den yngste. De vasser i høyt grass ned i grøfta og finner de fineste markblomster. Her er det forglemmeiei, smørblomst, tjæreblomst, blåklokker, maria nøkkelbånd og prestekrager. «Vi plukker med til Beste», sier jentene og dukker ned i herlighetene og plukker ivrig. «Se, der borte er det skogstjerner også», sier den eldste, forlater grøftekanten langs veien og går mot skaubrynet.
Da de kommer inn i skauen hører dem en koselig lyd fra et av de nærmeste trea, og rett ved ser de ekornet som koser seg med konglefrø høyt der oppe. Da de skal til å gå videre, hører de en velkjent kvitring, « det er favorittfuglen til Beste» hvisker den eldste da de ser den tripper så lett og vipper med stjerten  ute på en lysning.
«Vi følger etter den» foreslår hun. Men den yngste er skeptisk «det kan være orm her, jeg vil heller gå tilbake til grusveien». Den eldste sier litt strengt; «Beste sier at så lenge vi har gummistøvel i skauen så er det ikke farlig å gå i buskløgna»,  også rusler de forsiktig etter fuglen. «Dessuten, fortsetter den eldste, sier Beste at det står i bibelen at kvinnen skal knuse slangens hode, så ser vi`n, så får vi slå`n». Den yngste synes nok hun har hørt denne leksa før og går med søstera videre. Ormen har nok for lengst rømt unna for den ser de ingenting til denne dagen.
Snart tar den gråhvite fuglen med den lette stjerten vingene fatt og setter seg i et tre, «oi, se på den store maurtua der» sier den yngste og peker på sørsiden av ei tørrgran. De springer bort og studerer mauerne som jobber flittig på tua si. «Beste er redd for mauern» sier den yngste. " Ja den passer`a godt på på Blåsten" svarer den eldste og tenker på alle remediene Beste pleier å «mate» mauern med så den ikke skal ta for seg av tømmerveggene. Jentene har sett mang en gang at det finns ikke en  mauer som kommer seg unna Beste med livet i behold!
 Jentene gjør ikke noe av maueren, den er i grunn ganske koselig der den jobber på tua, men før de går videre er de enige om at på Blåsten vil dem ikke ha`n.
Da fuglen igjen letter og flyr i retning av bestemorhus, tar de sekk på rygg og går videre. Da de bare skal hoppe over bekken for å komme ut på veien igjen, snubler de nesten i ei rot. « Nei, se for ei fin tyrirot», jubler den eldste og setter fra seg sekken. Da blir den yngste utolmodig og lei og sier «nå vil jeg til Beste». Men med tyriteft i kroppen, finner den eldste fram sag og øks fra sekken. «Vi kan ikke gå forbi ei tyrirot uten å ta med tyristikker  sier hun og gjyver løs på rota. Hun rekker ei tyristikke til søstera og sier «kjenn så godt det lukter», denna kommer til frese godt i ovnen! Søstrene synes allerede de kjenner lukta av eggerøre med grassløk, skinke og kakao og gleder seg til mat lagd på den vedfyrte ovnen i bestemorhus.
Da de kommer over bekken som skvulper over steinene i små fall og hopp, ser de bestemorhus på toppen av bakken. Med markblomster i hendene, naturopplevelser i minnet og tyristikker i sekken løper de forbi hvilebenken til Beste og opp siste bakken. På trammen tripper Linerla allerede på plass og hilser dem velkommen.

Takk for alt Beste!
Lyser fred over ditt minne.
Gry







post signature

3 kommentarer:

Vibeke Reigstad sa...

Kondolerer til deg og dine!

Det er så fint at du deler din og din bestemors historier. Rørende og lærerikt også for oss som aldri har møtt dere.
Tusen takk!

Klem fra Vibeke

Anonym sa...

Gry dette bare lyser av din kjærlighet til Beste!
Bjørg

♥ Helen sa...

Dette var utrolig vakkert, selv om det var trist.

Related Posts with Thumbnails