Velkommen til min blogg som tar utgangspunkt i mine to små enkle hytter etter mine bestemødre. Hyttene ble bygget på 50 og 70-tallet og ligger i nærheten av Skrimfjella.

I denne bloggen vil du finne innlegg om hytteliv, oppussing og vedlikehold, interiør, gamle ting, håndarbeid, foto og natur.


søndag 24. juni 2012

Hvil i fred kjære gode Beste.


I dag har Beste fått hvile. Jeg har vært hos henne nesten hver dag de siste to ukene på gamlehjemmet. Det har vært godt å få være sammen med henne helt frem. Det var godt å se at hun hadde en ny ro over seg i dag da jeg satt hos henne bare 3 timer før hun fikk sin endelige hvile.



Et langt liv er over og  Beste kommer til å etterlate seg et stort tomrom og savn hos meg.
Jeg har hatt bestemorhus hele livet helt frem til Beste ikke lenger kunne bo hjemme for et år siden. Første turen på egenhånd til bestemorhus var med dokkevogna husker jeg. Jeg har vært utrolig heldig som har hatt bestemorhus rett i nærheten hele livet. Og hvilken bestemor! Beste som bodde på Blåsten fra mai til oktober uten vei frem og hogg sin egen ved frem til hun var 91 år! Hun har vært mitt selvsagte forbilde av en sterk kvinne som klarer seg selv, er glad i dyr og natur,  har egne meninger og med en god porsjon trass klarte det meste.



Vi har både diskutert og vært uenige opp igjennom ungdomstida men mest av alt delt felles interesser og likt å være mye sammen. Beste har alltid vært der for meg. Hun tok meg og søstera mi med på turer til Langesund. Husker vi fikk lov å slå ned baksetene i bilen hennes og reie opp med dyner og greier baki så vi lå som dronninger i bilen mens hun kjørte. Litt annen standard på sikkerheten i bilen på 70-tallet kan man si.... Stort sett fikk vi vel lov til det vi ville, men vi visste hvor grensa gikk.

Også kommer jeg alltid til å huske maten, det var ingen som kunne lage så god middagsmat som Beste. Norsk bondekost og etterhvert "moderne" mat som hjemmelagd pizza. Alt smakte liksom bedre i bestemorhus. Bare på en liten kveldsvisitt ble det alltid eggerøre, skinke og kakao. Faktisk snakka vi om trytepannene vi stekte og kosa oss med på Blåsten den siste dagen Beste var talefør for bare 3 dager siden.




Jeg har vært glad for hver dag jeg har kunnet være sammen med Beste nå på slutten. Vi har mimra, snakka om de viktige tingene og hatt "ønskekonsert" med både rørende og hyggelige gjenhør av mange av sangene fra bestemorhus i oppveksten.


Vi har vært igjennom Prøysen og ikke minst skillingsvisene fra albumene "Frem fra glemselen". Vi har hørt på "Lille mor", "Gale truls", "Vesleblakken" og "Alperosen". Det var så koselig å høre igjen disse som vi spola og hørte på om og om igjen hos Beste da vi var små, til kasettene ble helt slitte. Jeg kunne mange av dem utenat husker jeg. Vi snakka om det nå at disse visene ikke akkurat var noen barnesanger, men den gang brydde vi oss ikke om det.



Den gamle ovnen som Beste lagde mat på, på Blåsten. Nå er trekken stengt for siste gang....


 Hun ønsket også å høre salmer. Hun har jo kunnet så mye utenat. Slikt er jeg ikke i nærheten av å kunne. Det siste vi hørte på/sang i dag var "Fager kveldsol smiler", "No livnar det i lundar", "Den fyste song" og "Der rosor aldri dør". Den husker jeg hun alltid synes var så fin og hun hadde tatt den opp på kasett når hun hørte på radioprogrammet "Lirekassa", og hørte den gjerne om og om igjen både hjemme og på hytta.



Rart og vemodig å tenke på at jeg ikke lenger bare kan spørre Beste om det er noe fra "gammalt av" som jeg ikke husker eller vil vite noe om. Er glad for at jeg har samlet noen av småhistoriene her og særlig beretningen om bygginga av Blåsten og hyttelivet der før jeg ble født. Skulle bare ha begynt mye før.....det er så mange ting som nå blir borte fordi Beste var den siste i sin slekt.




Disse dagene de to siste ukene har gitt meg lærdom for resten av livet. Dagene har gått litt i ett. Det har vært noen viktige og gode "møter" der på gamlehjemmet mens Beste mer enn noen har vært klar i tanken og bevisst sin egen situasjon.  Jeg er takknemlig for å ha fått vært med på dette, men det er også godt nå, at hun ikke lenger bare må ligge der å vente....




Sist søndag, for en uke siden var vi på Blåsten for å "ordne med maueren" som Beste sier og slå gresset. Hun orket ikke se disse siste bildene, men jeg fortalte at vi hadde vært der og hvor fint det ble. At olderbarnet selv instendig bad om å få bære opp "maurmaten" (les: maurkverk)  og at han på vei opp sa at han var stolt av Blåsten og at "denna hytta er mi".
 Da smilte Beste og sa: " Dere er flinke".
 Det er godt å tenke på nå.

 Etter en av dagene den siste uka, hadde jeg disse tankene i hodet da jeg gikk ut av døra på gamlehjemmet:


Øyeblikk mot livets slutt
Ro, samtale, hvile
Ærlig, verdig, omsorg og kjærlighet.
Å oppleve øyeblikket mens timeglasset snart  renner ut.
Samhørighet, sorg og vemod.
Minner, historier og gjenhør.
Respekt, deltager, meninger
Avskjed
Smerte i hjerte.
Frykt
Fred
og
Takknemlighet.




Det er så mye jeg kunne skrevet i dette innlegget, men det viktigste er :



Takk for alt du har vært for meg Beste!

Hvil i fred.



Det siste bilde av Blåsten, tatt sist søndag for akkurat en uke siden.






post signature

6 kommentarer:

Liv sa...

Gry.... Takk for at jeg fikk "være med deg" på gamlehjemmet til din Beste, gjennom skildringene i den fine bloggen din. Sitter med tårer i øyekroken etter å ha lest dette vakre, vemodige, men også takknemlige innlegget. Du er god til å formidle, i likhet med din bestemor. Takk igjen....

Anonym sa...

Gry, for noen fantastisk ord og ikke minst minner du har om Ragnhild og du er så generøs at du deler det med oss! Måtte minnene alltid leve og bli brakt videre.
Bjørg

Anonym sa...

Så fint du skriver! Vi har vært heldige som har hatt Beste så lenge, og alltid vært velkommen til henne. Og likeså mye som hun betydde for deg- betydde du for Beste. Ingen tvil om det!


Søster'n

Vibecke sa...

Åhh Gry, nå sitter jeg også her med tårer i øynene.

Synes du har vært så flink til å dele og samlet inn historier om bestemoren din. Det er så verdifulle og lærerike minner. Litt rart å sende deg en stor varme klem når vi ikke kjenner hverandre, men det gjør jeg likevel!

Store varm klem fra Vibecke

Husmannsplassen i Hidlesundet sa...

Dette var et rørende og gripende innlegg. Nå ble ord fattige. Føler meg deg i sorgen. Og gleder meg over alle de gode minnene du har om henne.

Ønsker deg alt godt!

Varm klem fra Hjørdis

Oliv sa...

Føler med deg i sorgen.Det ble veldig sterkt å lese fordi jeg tilbringer en del tid på sykehjemmet med mamma. Jeg ser at det lakker og lir og at hun ønsker det. Skal inn igjen nå for å hente noen gamle møbler som jeg skal ha på Holmen.Ellers følger jeg spent med på vedahuken din. Har tenkt på noe lignende.Men nå bygger vi kai. så et prosjekt om gangen.
god sommer videre. hilsen Oliv

Related Posts with Thumbnails