Velkommen til min blogg som tar utgangspunkt i mine to små enkle hytter etter mine bestemødre. Hyttene ble bygget på 50 og 70-tallet og ligger i nærheten av Skrimfjella.

I denne bloggen vil du finne innlegg om hytteliv, oppussing og vedlikehold, interiør, gamle ting, håndarbeid, foto og natur.


torsdag 24. mars 2011

Miniserie del 2: "De som bygde Blåsten" : Hyttebygging og hytteliv i etterkrigstida


I første del av denne miniserien fikk du et lite innblikk i hvordan Blåsten har blitt til. I de to neste innleggene går jeg litt mer i dybden og prøver å gi et bilde av hvordan Blåsten-livet var. Jeg er på jakt etter historiene bak selve faktaene. Jeg skriver litt på dialekt så det blir tilnærmet slik det har blitt meg fortalt.

I dette innlegget vil jeg innvie deg i hyttebygging og hytteliv på 50, 60, 70-tallet. Gjennom samtale med Beste (farmor) og lesing av hennes hyttebøker har jeg blitt litt mer kjent med besteforeldre og oldeforeldre. Når jeg har lest hyttebøkene hennes tenker jeg at prisen hun betaler for et langt liv og blir over 90 år gammel , er at alle hyttevennene, slekninger (kusiner, fettere, foreldre, søsken, svoger og svigerinne....) og ektemann forlengst er borte. Man har ikke lenger noen av de som var med og mimre sammen med om hvordan det var....


Røtter er viktig og nå som jeg eier denne plassen som har betydd alt for Beste, så har det  vært en engasjerende og spennende reise tilbake. Jeg er priviligert som har Beste jeg kan spørre.

Blåsten, trolig på slutten av 60-tallet.


Tomta blir tatt ut og tømmeret hugget:

Georg ( min bestefar) var alltid glad i å være ute og dreiv med småvilt-jakt i området. Som guttunge var han også mye på disse kanter sammen med faren sin. Georg var mye på tur og glad i skauen. På en av disse turene en gang før krigen, fant han plassen som Blåsten skulle komme til å ligge på. Han falt fullstendig for stedet og bestemte seg for at en dag ville han bygge hytte her.


Blåsten anno 2008


Arbeiderpartiet i Øvre Sandsvær kommune gikk inn for at vanlige folk skulle få byksle tomter for hyttebygging da krigen var over. I 1946 var Georg  derfor ikke sein om å få byksla tomta han hadde sett seg ut, for 25 kroner i året. Selv i dag beundrer folk som tar veien over Blåsten beliggenheten til dette stedet, med utsikt til flere vann og Skrimfjella. Beste og Georg var de første som bygde hytte i dette området. Vi etterkommere av disse første hyttebyggerne fra etterkrigstida har mye å være takknemlige for!


Hyttelivet i uthuset i etterkrigstida:

Fra tiden med hytteliv i uthuset finnes det ingen dokumentasjon i form at hyttebok eller lignende Den første nedtegnelsen i den første hytteboka er fra 1961. Det er dessverre ikke tidligere dokumentert fasene i hyttebygginga, så årene fra 1946 frem til 1961 er historien fra det Beste og onkel Ragnar har fortalt.

Uthuset hadde de i 7 år og fungerte som hytte, før man begynte å bygge selve hytta. Her var det hyppig besøk og stadig overnattingsgjester så det var trangt om plassen men ingen klagde! Man hadde ikke så store krav den gangen, lykken var å komme på skauen og leve i naturen. Opp til 6-7 mennesker kunne det overnatte samtidig i det lille uthuset. Folk lå til og med under bordet! I dag er det bare jordgulv i det gamle uthuset men den gangen var det jo gulv der.

Maur og musefritt var det selvsagt ikke, Beste har til alle tider “sloss” mot maueren på Blåsten og musefellene var i flittig bruk. Dynamittkasser ble brukt som innredning i uthuset.


Mye snø vinteren 2010, hytte og uthus ble måkt

Påsken ble feira i uthuset og Orrfuglen kunne man høre spille rett i nærheten. Fuglane på Blåsten ble allerede da fôra på en stokk på utsiden av uthuset. Rett som det var kom det storfugl å slo seg ned i nærheten. Fra første stund var Linerla på plass og "bygde og bodde" på Blåsten. Fra den tiden kan Beste fortelle at det var mye mer storfugl rett i nærheten enn det er nå.


Bygging av hytta:

Før man begynte å bygge på selve hytta, gikk det 3-4 år bare for å hogge, kviste og barke tømmeret før man kunne begynne på selve laftinga. I begynnelsen var det ikke lørdagsfri så det var bare søndager og andre fridager man hadde til rådighet. Tømmeret ble tatt av det som var tilgjengelig på tomta. Om det ikke rakk til det siste vervet over vinduene rundt eller om tømrerne mente det fikk være godt nok er usikkert men hytta mangler den dag i dag et verv med tømmer øverst.

Vinduene fikk de fra Drammen glassverk. Disse skulle egentlig kastes men ble tatt vare på og satt inn på Blåsten. Materialer til uthuset ble båret opp helt fra “Leggene” i Kroken via Bjørndalssetra, det er en tur på ca 3km i kupert terreng. Noe av materialene til selve hytta ble også båret opp fra Bjørndalsetra etter at de først var blitt kjørt opp hit med hest.


Her er det 3.generasjon med god hjelp som står for hogginga på Blåsten 2010.


Karl (min oldefar) var den som hadde ansvaret for det laftetekninske. Han hadde lært å lafte gjennom arbeidet sitt for Sølvverket. Karl var veldig interessert i Blåsten og her ville han gjerne være. Han jobba i gruva som sjauer. Sammen med Georg ble hytta satt opp.



Hvem var så denne hyttebyggeren?

Georg jobba som kirketjener ved Hedenstad kirke i mange år. Han jobba også i gruva for Kongsberg Sølvverk som Sjauer men på slutten av gruvedrifta, jobba han som Sjakthauer. Dette var en stilling i gruva med ansvar for at tømmerstokkene som bar gulvene i sjakta, var riktig spent fast mot bergveggen.

Å jobbe i gruva var helsefarlig arbeid, de fleste fikk “gruveastma”. Georg var en stillfaren og tålmodig type som ikke fortalte så mye om hva som foregikk. Da andre tok æren av hans arbeid  i gruva, sa han ikke ifra men lot folk legge sammen to og to sjøl. Heller ikke den gangen han gjorde et stort sølvfunn, en klump på 7 kg med trådsølv, gjorde han ikke stort vesen av seg av den grunn. I gruva var det både tungt og farlig å jobbe, en gang var det “bare på hekta” at han ikke falt ned i gruva. Han var i ferd med å besvime men fikk klora seg fast og unngikk den visse død i gruvesjakta.

Etter at gruvedrifta ble lagt ned, jobbet han som smed på Kongsberg Våpenfabrikk. Han tok også mange jobber som innebar arbeidsbytte, som graving av tomter etc.mye tungt arbeid. Dette var nok egenskaper som kom godt med i årene med bygging på Blåsten.

Noe av det gamle verktøyet etter min olderfar og bestefar.


Hytteliv i ny hytte på 60 og 70-tallet:

Innflytting i selve hytta ble gjort etter at bare kjøkkenet var ferdig. Gulvene var ikke ferdig ennå, så man gikk på noen planker. Det er ikke dokumentert når hytta sto helt ferdig for man gjorde ting etterhvert som man hadde råd til det. Pipe ble f.eks murt av faren til min tante, siden han var murer. I årene før det ble murt pipe, var det et røykrør opp igjennom taket.

Dynamittkassene ble også i hytta, i begynnelsen brukt som “innredning” . Kjøkkeninnredningen ble snekret på stedet av bord med not og fjær også benkeplata ble lagd på denne måten.


Kjøkkenet etter at innredningen ble malt, samt kum og benkeplate bytta i 2009


Køyesenger sto det på kjøkkenet, disse kan jeg så vidt huske før man i 1977 bygde tilbygget  med soverom slik som det er i dag. Ellers hadde man divan og en benk som man kunne slå ut til seng som soveplasser. Jeg kan også huske en stol som man kunne “brette ut” til enkeltseng.


En av dynamittkassene fra Sølvverket som opp igjennom har blitt brukt til frakt, oppbevaring og som innredning. Denne er i dag avlastningsbord og hylle på Sandoren


To av parafinlampene som har vært på Blåsten er lamper som har hengt i Hedenstad kirke. Da det skulle byttes ut til elektrisk belysning i kirken, skulle disse lampene kastes. Siden Georg jobbet som kirketjener så fikk han lampene.




Georg og Beste brukte hytta mye, folksomt var det der støtt. Da de hadde besøk av Bestes søsken og kusiner med ektefeller ( som også bygde hytter i nærheten etter hvert) var det mye sang og skrøner å høre på Blåsten. Hytta ble brukt også vinterstid, første turen om vinteren var gjerne i februar og siste etter det første snøfallet i november/desember.

Det var stor variasjon fra når det var farbar vei fra Raje til Sandoren. Var det ikke vei, gikk man bare "gamleveien" via Bjørndalen. Var det ekstra lite snø et år, kunne man kjøre ned i slutten av mars. I snørike vintre kunne det hende at det gikk til slutten av mai og begynnelsen av juni før man kom ned med bil.




Suppeturen

Beste hadde årlig “jentetur” på høsten, kalt “suppetur”. Den første dokumenterte suppeturen var i 1963. Hanna (Bestes mor), svigerinne, søster og kusiner var med. Da var det “Gammel-suppe” som sto på menyen. Det ble dansa og syngi og Hanna deklamerte både egne og andres dikt.

Min oldemor Hannas dikt til Blåsten, tro om det var dette hun deklamerte?

 Hanna fortalte fra sin og søsknenes bardom og oppvekst. Det var harde kår og alle søsknene bortsett fra den yngste broren ble satt bort i ulike fosterhjem fordi faren til Hanna døde da hun bare var 3 år gammel. Hun  fortalte om minnene fra moren kom på besøk på omgang, til barnas fosterhjem. Hanna deltok med glede på “Suppeturen” frem til 1966, etter det ble turen opp på Blåsten for tung.

 Suppeturene fortsatte i årene fremover med noen få unntak. Damene kosa seg med b.l.a håndarbeid og “Nitimen” på radio. Det ble dansa etter låtene fra “Ønskekonserten” mens de fyra på utepeisen og nøt høstkvelden. Matstell og gåturer var alle glad i. Naturopplevelsene sto sentralt og beskrivelsene i hytteboka fra den første tida er nesten nasjonalromantiske. Kanskje ikke uten grunn siden krigsåra satt friskt i minne.



“Matstell”

Mat var folk opptatt av enten man var på skauen eller ei og det ble dokumentert i hytteboka. Potetklubb var populær mat på Blåsten, ellers spiste man på 50-60 og 70 tallet gjerne byggmjølsgraut, sild, sjølfiska fisk, flesk og Gammel-suppe. Rett og slett norsk bondekost. Mens “ungdommen” (Bestes sønner med venner) gjerne spiste pølser med potetstappe og loff og øl til.

På 90-tallet husker jeg vi stekte hjemmelagd Pan-pizza på vedovnen i kjøkkenet. Min favoritt var allikevel rabarbragrøten! Beste var selvhjulpen med poteter, gulrøtter, kruspersille, gressløk og rabarbra i mange år på Blåsten i en bitte liten “åker! Gurøtter ble sådd og poteter satt, men det gjalt å passe det for grevlingen som gjerne gravde opp godsakene. Det skulle jo gjerne vannes litt også, og vannet måtte jo bæres….




 
“Ungdommen” på Blåsten

“Blåstenlekene” kommer man ikke utenom i historien om Blåsten. Lekene har i år (2011) feiret 40 år. Det startet med 12 gutter, med min onkel i spissen, som ville starte opp leker med konkurranser på ski og andre aktiviteter. Ideen kom fra idrettsmiljøet som guttene var ivrig med i. De gikk på ski hjemme ifra og bar med seg på ryggen det de trengte for ei helg.

De konkurrerte seg imellom på ski, pilkast, ballkast etc. På en av de første gutteturane ble Georg litt ergerlig på guttane for da var det gjort plass til overnatting for 13 stykker og vedovnen var blitt flyttet. Dette mente Georg ikke kunne væra nødvendig!

Nå for tiden går det mest i kortspill og sosialt samvær, men skituren opp og ned er der fremdeles. De siste årene forgår det ikke lenger på Blåsten men på ei nabohytte som en av de andre deltakerne har.

Dette ble et langt blogginnlegg, det siste i denne miniserien om Blåsten vil handle om "Min barndoms Blåsten" og frem til i dag. Følg med "i neste episode"!


 
post signature






.

5 kommentarer:

bestemors hage sa...

Dette er så viktig. Og jeg håper flere følger ditt eksempel. Dette er en viktig del av din families historie og den fortjener å bli nedskrevet. Snakk enda mer med din bestemor mens du enda kan, om ting hun/dere har eller om hendelser.

Takk for svært interessant lesning.
Jeg ser ikke akkurat Skrimfjella her, men det er ikke så mye om å gjøre.

Hilsen Åshild

Hønemor. sa...

Oj her ligger det mye jobb bak:) Er så artig og høre om gml dager, og jeg gleder meg til å bli med til våren igjen.. og det er jo snart! Ser frem til neste del..

Anonym sa...

Gry: så flott at du har tatt deg tid til å gi oss som følger bloggen din dette innlegget med så mye historie. Blir kjempeimponert over hva du har fått med.
Lykke til med fortsettelsen, gleder meg til å lese videre.
Bjørg

Anonym sa...

Veldig morro å lese! Så mange fine bilder, og fint skrevet! Ser for meg Beste og folka når dem svinger seg i sommernatta ;O)

Hilsen Elin

Nina sa...

Her var det mye fin historie!
Så flink du er som skriver ned dette.
Viktig å ta vare på alle minner...

Related Posts with Thumbnails