Velkommen til min blogg som tar utgangspunkt i mine to små enkle hytter etter mine bestemødre. Hyttene ble bygget på 50 og 70-tallet og ligger i nærheten av Skrimfjella.

I denne bloggen vil du finne innlegg om hytteliv, oppussing og vedlikehold, interiør, gamle ting, håndarbeid, foto og natur.


torsdag 16. mars 2017

Minnes Beste på 100 års dagen i dag.


I dag minnes jeg Beste på 100 års dagen. Tenk 100 år! 

Lurer på hvordan den dagen var. Mener Beste har fortalt at hun ble født på Muggerud i Ljøterudkroken. Først senere flyttet familien til Solberg på Landsverkmoen der Beste og hennes tre søsknene vokste opp. 

       Solberg, Bestes barndomshjem 

På Solberg hadde familien ei ku og kalv, noen sauer og høner. Det var ikke mer slåttemarker enn det måtte være, så kantslått og lauving måtte tel. Kua fikk også beite litt oppi skauen, men da ble den gjeta og passa på.

Beste har fortalt om trange kår på 20-30 tallet. Sko var en mangelvare, så når guttene ( brødrene Reidar og Herman) gikk på skolen, så var det dem som måtte ha skoa. Guttene og jentene gikk på skole hver sine dager. Fordi familien hadde dyr så var de aldri sultne selv om det kunne være trangt med andre ting.

Datoen i dag minner meg på da jeg og Beste kom på legevakta etter et uhell i stallen. Skal si hu i skranken lurte fælt da det kom ei dame som hadde skada hånda si og oppgav at hun var født i 17' og hadde hatt et uhell som hestepasser i en alder av 90 år! 

Da Beste var 80 var vi på Skrimtoppen sammen med "onkel" Reidar ( broren til Beste). Etter å ha gått fra Ravalsjø til Grønliseter og opp på toppen, fant Reidar ut at han absolutt ikke skulle ned samme vei som opp og dessuten var det noen moltemyrer på andre siden av toppen ned mot Skrimsdalen som han ville innom "på veien". 

Nå vet alle som har vært på Skrimtoppen at det finnes bare en sti opp og ned. Jeg ble utnevnt til lagfører og fikk i oppdrag å finne farbar vei ned av toppen til moltemyrane. Utpå noen fjellhyller bar det og vi akte og klora oss fast i vegetasjonen. Da jeg fant kjettingene i fjellveggen som telemarkbataljonen hadde montert for øving, var saken biff. Da fira vi oss ned i dem og slik kom vi nedover til noen bortgjemte moltemyrer i Skrimsdalen. At jeg ikke hadde kamera og kunne fått tatt bilde av 80-åringene i de kjettingene har jeg angra på siden.



Da Beste ble 90 feira vi dagen med bålmat og kake på Brathløkka. Sol og fint var det og kjempekoselig feiring rundt bålet. Jeg fikk lurt Beste på snowracer'n når laget var over også kjørte vi på den ned igjen. Vi lo oss nesten skakke for litt skummelt syntes hun det var. Hun synes jeg fikk'a med på mye rart. Det var litt sånn med Beste, vi likte mye de samma tinga så generasjonskløfta blei borte noen ganger.




Jeg har mange gode minner sammen med Beste både i bestemorhus og på Blåsten. Skaugleden og tyriteften har jeg nok arva av Beste💜. I dag tenner jeg lys på 100 års dagen 16.3.2017.



Gry K

onsdag 25. januar 2017

Fullmåne og skøytetur i januar


Fullmånekvelden i Januar falt på en torsdag. Etter skøytekveld og tur med jobben til Kolsjø denne kvelden, MÅTTE jeg bare på hytta dagen etter og utnytte både måneskinnet og den fantastisk blanke og glatte skøyteisen.



Det var såvidt skiføre ned Råbakk, så turen ned med pulk gikk lett. Ved Sandoren ble skia bytta ut med skøyter og så bare det over isen med pulken.

Mens hytta fikk varmen i seg, bar det ut på isen igjen. Bare å nyte skogens ro, isen og sola før den gikk ned.




På ettermiddagen hadde jeg avtalt besøk av ei venninne og tidligere kollega. I blåtimen gikk jeg oppover for å møte henne. Kjempekoselig med besøk! Vi kosa oss med skikkelig elgbiff-middag.



Da månen kom opp over åsen, fant vi fram hodelyktene og tok på oss skøytene. Utrolig fint! Måneskinnet speila seg i isen og vi hadde et helt vann å boltre oss på! Perfekt temperatur var det også, med bare noen få kuldegrader, så vi frøys ikke. 


Det ble mange runder og mye skravling på isen før vi gikk inn for kvelden. Vi overnatta til lørdag. Det ble sein frokost før vi tok skia fatt opp til parkeringa igjen. Veldig fornøyd med å brukt både ski og skøyter på samme turen!

Takk for turen, selskapet, opplevelsen og måneskinnet!


Gry K

mandag 26. desember 2016

Romjulsdager, nyttårsfeiring og skøyteis på Sandoren


For første gang i hyttelivet mitt har jeg gått på skøyter på Sandoren! Har "drømt" om det lenge. 



Vi har både vært på romjulstur og hatt vår første nyttårsaften på hytta. Med mildvær et par dager før det igjen frøs på, ble isen helt fantastisk.


Vi gikk på beina nedover Råbakk, hardt og glatt var det, så brodder var et must. Vi hadde også truger med for sikkerhets skyld. Med hver vår pulk går det lett og greit å få med seg mat og klær. 


Synes det er fint å ikke ha vei frem vinterstid for da blir dette en del av hytteopplevelsen og man føler at man er mer på tur. 


Vi har for en uke siden stått på skøyter på Ertstjern, et vann nede i bygda så vi var nokså sikre på at det var trygg is på Sandoren også. Vi borra og det var nesten 40 cm! 


Ingen skøytebane kan måle seg med naturens egne islagte vann synes jeg. Ekstra stas var det å kunne gå på vannet som vi har så mye glede av hele året. 



Nyttårsaften pynta hytteprinsen med fakler rundt hytta. Med fyr i bålpanna på verandaen og nok av saueskinn, ble det veldig koselig. 


Vi måka vek siste rest av is på verandaen så vi hadde bar veranda. Det er ikke verst i januar.



Første og andre nyttårsdag "bodde" vi på isen. Skøyter og curling er moro, også fyra vi bål og kosa oss med bålmat i sola.


Hytteprinsen fikk prøvd pilkestikka. Ble ikke fisk men moro lell.




Takk for hyttelivet i 2016. På Sandoren har det blitt ny pipehatt og vedovn dette året. På Blåsten har den siste veggen blitt kledd. Blir spennende å se hva 2017 vil bringe med seg på hyttefronten. 


Gry K

mandag 1. august 2016

Sandoren i juli


Tre turer på hytta i løpet av juli har det blitt. Selv om det ikke har vært de lange periodene med varmt badevær har det vært noen fine dager og noen bad har det blitt.


Grønnsakshagen som vi lagde med uteskolen før sommerferien har stortrives. Sukkerertene blomstrer fint og potetgraset har vokst seg ut av kassa.



Rabarbraen har også blitt rekordstor og har blitt høsta både i juni og i juli. Koselig å koke rabarbragrøt på hytta slik Beste alltid gjorde.


Det nye blomsterbedet med stauder i har også trives godt i pallekarmen sin. 


Ei natt ute i hengekøya har det også blitt. Hengte den opp ved bålplassen på brøttet ned mot vannet.


 Fint å våkne klokken 04 og oppleve at det gryr mot en ny dag.


Morgendisen danser på vannet før sola kommer opp over Blåsten.



Noen kast med fiskestanga ble det også før dagen ble ny.


I juni og første halvdel av juli har det vært mye knott. Bålplassen og gapahukene har vi derfor ikke brukt før nå i slutten av juli. Med bålpanna er det trygt å fyre, er så deilig med bål igjen! Koselig med bål og levende lys når sommerkvelden og natta igjen blir mørk.



I løpet av sommeren skal det også installeres ny peisovn i hytta på Sandoren også har det nå kommet på ny heldekkende pipehatt etter en lekkasje ved pipa. 

Ferien nærmer seg slutten men håper på noen soldager til før jobb og skole begynner igjen.



Gry K


fredag 24. juni 2016

Så var siste veggen på Blåsten kledd inn...


Første fredagen i juni hadde vi dugnad og  min "faste" tømrer var med som snekkeransvarlig. Det har neste blitt sånn at jeg ikke gjør rare snekkeringa på Blåsten uten å konferere med Gunnar som har greie på lafta bygg. Onkel stilte også opp som vanlig, så da er det ingen sak.

Siste bilde før tømmeret blir kledd inn.

Jeg har forberedt meg over 2 år på å måtte kle igjen denne tømmerveggen. Det har sitti langt inne for denna veggen er liksom symbolet på Blåsten og den jobben mine forfedre har lagt ned av hardt arbeid for å sette opp hytta i sin tid.




 Når dagen endelig kom etter planlegging, innkjøp og transport av materialer og utstyr, så var jeg allikevel veldig glad for å komme i gang og få det gjort. Det har vært en klar beskjed fra mentor de siste åra, at om Blåsten skal stå så lenge som mulig må veggene beskyttes mot yttligere fukt og  værslitasje. 




Ei uke før hadde jeg på antiparasitt og John hjalp meg med å ta ned solcella. Det er alltid litt spennende på dugnader om man har huska på alt som må være på plass, men vi mangla ingenting og jobben gikk uten noen problemer. Erfaringene som er gjort på de foregående veggene kommer godt med, lærer noe hver gang. Musetiltak fikk vi også ivaretatt. Musebånd ble montert og vi lusa mellom over og underligger. Her skal musa få motstand og antall muligheter for å komme inn reduseres for hvert år.



Gunnar satte i gang på samme måte som i fjor. Først må det utlignes for forskjellen mellom hvor mye stokkene bygger ut. Vi lekta ut med 2"2 med kiler som ble lagd på stedet for å få veggen i vater både vannrett og loddrett. 




Han satte opp ei hjelpelekt loddrett i hver ende av veggen i riktig avstand ut fra veggen som vi da kunne bruke som mal og legge alle andre vertikale lekter inn mot. Moro å lære noen nye snekkertriks!




I år var vi også veldig heldig med været. Det var sol og varmt, så farris og vørterøl gikk ned på høykant. Vi fikk lekta ut og begynt på kledninga før sola kom rundt og det ble lunsjtid. Vi spiste inne og det er stort sett fast dugnadsmeny. Grilla kjøttpølser, eggehakk og skinke (eller gammeldags potetstappe m/flesk). Skikkelig skaukost med andre ord. Alltid koselig når "gamlingane" forteller historier fra gamle dager når vi spiser.



Etter lunsj gikk det i ett med kapping og skruing. Går alltid litt ekstra tid til utforing rundt vindu og vannbrett. I år hadde jeg også en klarere plan for omramminga. I år hadde vi ikke så mye jobb med laftekasser heller. Kanten nederst kappa Gunnar liggende på bakken med den nye batteridrevne motorsaga over hue. Sprek pensjonist må jeg si!




Da vi var ferdig var jeg kjempeglad for at jobben var gjort og veldig fornøyd med resultatet! Et par dager etter ble veggen og skiltet beisa med tjærebeis (Tyrilin). En uke senere var jeg oppom å malte utforing og vindu. Vannbrettet monterte jeg etter å ha hatt det hos blikkenslageren for beslag slik at det blir likt som de på langveggen. 

Da kan jeg sette punktum for vedlikeholdsprosjekter på Blåstenhytta for en god stund. Nå er det nytt tak med vannrenner, hytta er kledd og murane har fått lufteluker.
 

 Skiltet og solcella er tilbake på plass.

Da er det klart for ny bruker på Blåsten det kommende året. Vi har bestemt oss for å bruke mer tid på hytta på Sandoren denne sesongen.


         Ferdig kledd og beisa vegg.


Gry K

torsdag 31. desember 2015

Tilbakeblikk på hyttesesongen 2015


Når hyttesesongen er på sitt mest travle, blir ikke oppdatering av bloggen prioritert. Her kommer derfor en oppsummering av hyttesesongen dette året med fokus på vedlikeholdsprosjekter både på Sandoren og Blåsten. Dette året har også hyttelivet vært prega av at vi har markert Friluftslivets år med minst ei natt ute hver måned.

På Sandoren:
Vi har ikke vært så mye her denne sesongen, men har vært nedom å sett etter og ordna klart for vinteren der. Når Sandoren gikk over sine bredder og ble demt opp i sept/okt var det et selsomt syn som møtte en på brygga. Hele brygga sto under vann og møblene sto i vannet i kompaniskap med naboenes kajakker og kano som hadde "rømt".





På vedlikeholdsfronten har småvinduene på soverom, ganger og "bad" blitt byttet. Alle sammen fra samme lokale vindusmakerverksted i Kviteseid som leverte de store vinduene som ble bytta i fjor. Det er godt å slippe innervinduene som skal ut og inn vår og høst og ising på vinteren.




For neste år vil det ikke være noen vedlikeholdsprosjekter jeg MÅ ta meg av på Sandoren.  I løpet av de åra som har gått fra 2002 da jeg og søstera mi arva hytta av mamma, har nå hele hytta blitt "gått over". Det første vi gjorde var å legge nytt tak, etter at jeg overtok hytta helt selv, har vi rivi og bygd ny veranda, malt/beisa alt utvendig og innvendig. Hytta har blitt retta opp og fått noen ekstra støttepunkter under samt nye vinduer. I tillegg har det blitt 2 gapahuker og bålplass.

I år har det også blitt nytt aggregat og batterilader på Sandoren. Det gamle aggregatet virker fortsatt men det ødelegger de moderne batteriladerne så da var det bare å bytte. Det gamle kan vi fortsatt bruke til verktøy og mer røff bruk. Etter et uhell med den ene soveromsdøra i utleieperioden, har det nå blitt ny dør og karm mellom stue og soveromsgang.




I året som ligger foran oss vil jeg bytte inngangsdør og på sikt ønsker jeg meg overbygd veranda slik at lagring av utemøbler blir lettere og man slipper å rydde ut og inn hele tiden. Ei flytebrygge/ utbedring av området ved brygga står også på ønskelista.


På Blåsten:
Her har det også år blitt gjort utbedringer. Sydsiden (langveggen) måtte til "pers" og ble etter anbefaling fra mentor kledd inn på samme måte som bakveggen i fjor. Jeg synes det er trist å kle inn de gamle tømmerveggene, men beskjeden fra mentor var klar. Skulle jeg ha Blåsten til å stå så lenge som mulig så var det ingen vei utenom. Å bytte ut deler av stokker ville man gjerne unngå p.g.a tilbygget og takene som ikke ville tåle oppjekking av tømmerstokkene. Mange gamle seterbuer har blitt kledd inn på denne måten for å hindre at vær og vind sliter på tømmeret.

Før jobben kunne begynne, så behandla jeg veggen med antiparasitt og maurmiddel. Bedre å ha på en ekstra gang for mye enn for lite (samme behandling i fjor også).




Onkel og mentor startet med utlekting. På denne veggen lekta vi ut med 2"2". Mentor jobber raskt og sikkert og tar høyde for ulike størrelse på stokkene og skjevheter her og der.




For å utligne forskjellen på stokkene, brukte vi ulike kiler og klosser som vi kappa til underveis. Veggen ble kledd med forholdsvis smal og rett villmarkspanel, plukka ut for å passe til eksisterende panel. Været var ikke akkurat på vår side denne dagen, men det er det ikke noe å gjøre med. Da er det ekstra kos å komme inn til fyr i ovnen kaffe, vørterøl, "gammaldags" potetstappe og kjøttpølser til lunsj.




Også kampen mot musa ble ivaretatt; musebånd og klosser mellom over/underligger ble montert samtidig med utlekting og kledning. Ved vinterklargjøring senere i høst ettermonterte vi dette også på bakveggen som ble kledd i fjor. Med meg som eier på Blåsten skal musa få motstand!





Tida gikk fryktelig fort, og så langt kom vi med kledninga da mentor måtte hjem til kuene sine. Jeg gjorde ferdig resten og kappa til vannbrett. Ville gjerne ha en liten omramming, så mål til lister ble tatt og utforing av vinduene fikk jeg snekkerhjelp til.




I høstferien ble veggen og vinduene med utforing og omramming beisa og malt. Selv om tømmerveggen "er borte" synes jeg dette ble så bra det kunne bli.




Neste år er det den siste og mest særegne veggen som må kledes igjen. Jeg liker det ikke, men må man så må man. Jeg har ansvar for å ta vare på sølvverksarbeiderens tømmerhytte, så selv om den estetisk sett endrer utseende, vil jeg at den skal bestå og kunne overleveres til sølvverksarbeiderens oldebarn når den tid kommer.




Nymalt vindu med ny utforing, vannbrett og omramming.



Tusen takk til onkel, hytteprinspappa'n og mentor som stiller opp og trår til med god hjelp på Blåsten. Det er moro å jobbe sammen, lære nye ting og få ting gjort. Vet at mentor også har et hjerte for gamle enkle tømmerstuer som trenger hjelp for å ikke bli borte. Det er inspirerende, finnes ikke så mange med både engasjement, kunnskap og erfaring igjen av den sorten.

Også inne på Blåsten har jeg fått hjelp. Jeg prøver å gjøre det jeg kan klare selv, men er det en ting jeg ikke liker å prøve meg på, så er det alt som har med strøm å gjøre. Det elektriske på Blåsten har vi derfor ikke gjort noe med siden vi overtok, noe det har båret preg av. At det gamle solcelleannlegget i det hele tatt virker,  er bare utrolig.




 I høst ble det derfor ny dugnad med hytteprinspappa'n og onkel i spissen. Alle gamle ledninger og lamper (som lyser dårlig og bruker mye strøm) ble tatt ned og nye ledninger ble trukket fra strømpanelet og rundt i hytta. En kontakt på kjøkkenet til å montere gassalarm sto høyt på ønskelista. Synes det er skummelt med gassanlegget så nære soveplassene som det blir i denne hytta. 




Det ble også montert leselamper i køyesengene og strøm lagt inn i soverommet. Her har det ikke vært strøm tidligere, så da jeg slo på bryteren første gangen og lyset strømme ut av selvlaget Norgesglasslampe, da skjønte jeg hvordan de må ha hatt det da det ble lagt inn strøm i mørke stuer i gamle dager.




De gamle batteriene hadde også gjort sitt og har blitt bytta ut med nye fritidsbatterier, så nå er destillert vannpåfylling et tilbakelagt stadium på Blåsten. 

Nå har vi vært på Blåsten for første gang i desember, faktisk i jula! Da skal jeg si at nye lamper og batterier kom til sin rett. En ny tidsalder i forhold til belysning, men det betyr ikke at vi ikke bruker masse levende lys allikevel. Det hører med både ute og inne på hytta. 
Dagene er korte i desember og sola kikker inn en kort stund.



Et snev av jul på kjøkkenet og i stua.




Sola kommer ikke over åskammen og gjennom disen før langt utpå formiddagen i desember. Tenk at det er helt bart og kjørbar vei helt ned til Sandoren. Supert med et par juledager på hytta!




Badebenken står ensom og venter på besøkende ved lille fjellvannet. Kanskje blir de neste gjestene med skøyter på beina?





Med dette bilde av tømmervegger og styggemann i vintersola vil jeg takke for hytteåret som har gått, for all hjelp og opplevelser sammen med venner og familie i friluftslivets år på Blåsten. Jeg gleder meg til nytt hytteår og nye opplevelser ute i det fri.


Gry K

Related Posts with Thumbnails