Velkommen til min blogg som tar utgangspunkt i mine to små enkle hytter etter mine bestemødre. Hyttene ble bygget på 50 og 70-tallet og ligger i nærheten av Skrimfjella.

I denne bloggen vil du finne innlegg om hytteliv, oppussing og vedlikehold, interiør, gamle ting, håndarbeid, foto og natur.


mandag 6. juli 2015

Sommerblomster på Blåsten


Juli og ferietid. Da blomstrer også mange av blomstene på Blåsten. Går det for mange dager mellom hvert hyttebesøk og det er veldig varmt, må jeg en tur opp å både vanne litt og slå gress.




Beste sa alltid at man måtte være nøye med å ikke la det gro til rundt hytta om man ville holde uttøy borte. Jeg vil verken ha mus, maur eller orm rundt hytta så ryddesaga blir starta titt og ofte.




Da Beste dreiv på Blåsten var det et vell av blomsterbed. Husker hun fortalte at hun fant jord til beda under store furutrær som hun gravde opp. Det største bedet har jeg satt meg som mål at jeg skal klare å holde i hevd. Har mått planta noen nye stauder men flere av de gamle stauder står fremdeles. I år har de trives ekstra godt etter påfyll av jord i våres. Tigerliljene må jeg faktisk luke litt for ellers tar de over hele bedet. De blomstrer ikke før senere på sensommeren.

I det andre bedet sto det i mange år en Bresk men til slutt ble det så stor at den ikke lenger hadde nok vokseplass i gropa i berget så den rotvelta til slutt. 




Nå har det blitt staudebed der, så får vi se hvilke slag som klarer seg. Akeleier, ulike Geraniumer, Storknebb og Anemone står der nå. Vil helst ha gamledagse "bestemor"-stauder. 




På vei opp til hytta stopper jeg alltid i veikanten og plukker med meg markblomster til å ha på bordet. I dag tok jeg med meg en kvist av ei nyperose som hadde forvilla seg i en veikant. Akkurat denne typen synes jeg er ekstra "bestemoraktig" så den måtte bli med på bestemorhytta. Den dufter også så godt! 

Sammen med hjemmelaget rabarbrasaft og tynne gardiner som flagrer lett når vinduet står oppe til lufting, ble sommeren på Blåsten et faktum.




Også myrull er jeg svak for der de står og lyser opp med bustehodene sine. Noen får være med og får plass i den gamle melkrukka på tømmerveggen sammen med gamle bilder fra Beste og bestefar Georg sitt liv på skauen. Myrulla får meg alltid til å tenke på det vesle diktet som besteforeldrene mine valgte som en siste hilsen:

"Skal hilse fra fjellet
Jeg kommer med bud:
Det lyste så herlig det inne.
På floene vogna myrduna brud
Mens vindene lekte så linne."




I år har jeg for første gang også potteplanter i vinduskarmen. Det måtte bli Dronning Ingrid, den mest nostalgiske pelargoniaen synes jeg. Her står hun å nyter utsikten mot Skrim.




Den tåler godt å tørke litt, så derfor passer den fint som hytteblomst. Har denne også ute på verandaen og på uteplassen.




Ellers planter jeg om våren stauder i potter og gamle kar. De får pryde inngangen til hytta om sommeren før jeg planter de ned i bedet på høsten. De som klarer seg får jeg dermed gledet av neste år også.


Gry K




lørdag 27. juni 2015

Vår og forsommer på Blåsten


Våren og forsommeren er den travleste tida også på hytta synes jeg. Prøver å leve litt etter mottoet om at " det man ikke får gjort før St.Hans, det blir ikke gjort ". Husker Beste ofte sa det og har i grunn erfart det samme. Om våren er motivasjonen og gjøremåla mange mens man i juli heller vil bade og oppleve ting.


I våres har vi hatt 3 uteskoledager på Blåsten. Årets prosjekt har vært å lage 7-steinsovn. Jeg måtte dermed ut på steinjakt etter passende emner. Fikk god hjelp av mentor og svigerfar til dette. Emnene ble så frakta opp på Blåsten. 

Steinene til sideveggene ble gravd litt ned for at de skulle stå støtt og i lik høyde. Ei passende steinhelle ble murt fast oppå. La også ei tynnere helle i bunn. Dermed bar fyringskammeret ferdig. Tre mindre passende steiner ble valgt til sideveggene i bakerovnsrommet. Ei ny mindre helle på toppen. Alle steiner og heller ble murt fast av en blanding av ildfast mørtel, sement og ferdig betong.



Vi har prøvefyra en gang. Da blåste det så mye at det måtte noen justeringer til på trekken. Fyra i 2-3 timer men fikk ikke opp tilstrekkelig varme i bakerovnsrommet. Hella blir varm nok men ikke lufttemperaturen. 



Neste fyring skal jeg prøve å fyre med kull i det øvre rommet og ved i fyringsrommet, så får vi se hvordan det går. Sier som Pippi: " det har jeg aldri gjort før, så det klarer jeg helt sikkert!"

Ellers har vi hatt spennende fuglekasseobservasjoner når det har vært uteskole. Observasjonene har vi ført inn i skjema laget i Ithougts på IPad. Dette blir oversiktlig og lett-leselig når bildene integreres. Har vært moro å følge utviklinga fra reirbygging til unger i kassene. Om noen dager er de første flyvedyktige og skal klare seg på egenhånd. 




To større furuer har mentor også felt og kvista og både elever og lærer har fått nyte godt av hans kunnskaper om skog og trær. Veldig moro og inspirerende.



Også er han en mester med motorsaga, kan du se hva han lager av den største kubben? Takker for et langt og flott samarbeid med denne mentoren!

Det har også blitt ei natt i naturen i juni også på hyttegutten og meg. Vi rigga til myggnettet i gapahuken og sov ute. Det er så fint nå, lyst om natta og lite insekter var det også. Fuglekvitter nesten hele døgnet.



Nå har det blitt sommerferie, så håper på godt badevann og mange dager på hytta før skolestart igjen.


Gry K





fredag 24. april 2015

Vårtur alene, på leit etter Orrfuglen


Hvert år konkluderer jeg med at våren er kort og at den er over før jeg har fått "tatt den inn" skikkelig. Hver vår er dragninga mot skauen og alt som skjer i naturen der. Like fult innhenter hverdagens krav, forventninger og kjas meg hver vår og gir meg følelsen av at karusellen bare går fortere og fortere.




I år er det friluftslivets år og det har gitt meg et ekstra spark bak og inspirasjon til å oppleve naturen hver måned gjennom de ulike årstidene. På denne turen var ikke målet å ligge ute men å prøve å lokalisere og oppleve orrspill i nærheten av Blåsten. Etter en kort dag på jobb i går, barnevakt og hestepass i boks og fridag i dag, bar det rett på skauen.




Jeg var også nysgjerrig på sommerveien fra Raje. Halvparten av veien var bar men ellers lå det fortsatt endel snø. Jeg hadde med truger men det gikk fint å bare å gå på beina.




 På veien hadde jeg plukka med meg en bukett med de første hvitveisene, er så koselig å komme fram og ha dem på bordet. Der jeg rusla nedover med sekk på rygg og hvitveisen i hånda, følte jeg meg som jentungen som pleide å plukke hvitveis bak postkassestativet hjemme og gå på besøk til bestemorhus tilbake i barndommens rike.




I dag er jo Blåsten mitt "bestemorhus" bokstavelig talt. Ekstra koselig ble det derfor å komme fram og sette hvitveisen i vann, i er lite gammelt kjøkkenglass på bordet ved siden av den gamle kaffekoppen til Beste.

På ettermiddagen gikk jeg nedover bak Blåsten og sonderte myrane for spor etter Orrfugl. Ingen spor eller møkk var å se, det nærmeste var møkk i stien opp til hytta fra sommerparkeringa ved den siste myra før brattbakken opp. 




Jeg hadde nesten slått fra meg ideen om å stå opp før sola og oppsøke ei myr for kanskje å se fuglen, da jeg så bildene fra orrleik delt på nettet. Har man ingen kjentmann å følge, får man bare prøve seg fram selv! Jeg stilte klokka på 04.30 da jeg la meg, fast bestemt på å ikke gi opp leitinga etter Orrfuglen.




Det var såvidt begynt å lysne av dag men fortsatt ganske mørkt da jeg rusla nedover stien kl 04.45 der jeg hadde sett møkk. Jeg hørte orrspill innimellom men i en annen retning og ganske svakt. Jeg gikk inn Trengendalen og fulgte bare lyden.




Plutselig hørtes lyden nærmere også ble det stille.  Jeg bråstoppa og der på et is/snøflak på myra rett ved stien, sto Orrfuglen! Jeg hadde nesten gått rett på den! Den var svart med avtegn akkurat som på bildene jeg har sett, men det slo meg at den så mye mindre ut i virkeligheten enn på TV og bilder. Det var bare en liten bjørkekvist mellom meg og fuglen. Jeg sto stille som en statue og kunne nesten kjenne hvordan fuglen vurderte situasjonen. Vi sto der en stund og bare væra hverandre. Jeg strakk hals for å se litt bedre, men da dro den på vingene. Det var bare denne ene fuglen, så noe leik kan jeg ikke skryte på meg men moro var det å treffe på'n.

Jeg hørte orrspill lenger unna flere steder og fulgte lyden, sørget for å sitte i ly av trær men fikk ikke se flere Orrfugler denne morgenen. Uansett har jeg fått en pekepinn på steder jeg kan oppsøke og at jeg må ha bedre kamuflasje. Også har jeg atter en gang erfart at det gjelder å ikke gi seg! Uansett fikk jeg opplevd en vårmorgen i skogen i overgangen fra natt til dag. Ikke verst bare det!

Gry K

fredag 10. april 2015

Blåstenpåske og fullmånenatt ute


Etter vår første ordentlige Blåstenpåske sitter vi igjen med påfyll både på skifronten, fra hyttelivet og naturopplevelser. Alltid hyggelig for hytteprinsen er det også når leikekompisene er på plass på hytta si.




Med det siste skikkelige snøfallet ca 2 uker før påske, så ble det skiføre fra Raje og til Blåsten allikevel. En måned tidligere var det bart i solhellingane og oppe rundt hytta. 

 
Nytt "transportbrett"/slede ble kjøpt inn før påske, så med hver vår pulk fikk vi med oss alt av mat, klær og litt påskepynt uten å måtte gå med sekk. Det fungerte veldig bra, litt hardt føre på formiddagen men fint lag med styresnø utover dagen. Vi hadde sol og fint vær uten vind stort sett hele påsken, drømmevær med andre ord.


Med kort vinter og litt lite skigåing, var det helt topp med skigåing hver dag. Hytteprinsen ville på Ringtjernkollen, så dit gikk vi to dager med ulike løypevalg. 


Spennende å følge elgens mange spor opp og ned kollen, komme på toppen og 
nyte utsikten ( eller usikten som den tannlause 6-åringen sier ).


Første gangen hytteprinsen var på Ringtjernkollen var i påsken 2009, da var han ca 7mnd gammel. Mamma'n insisterte på at vi måtte ta nytt bilde på samme stedet.




På skiturene var vi på "jakt" etter dyrespor av alle slag men litt ekstra så vi etter spor av orrfugl og tiur for å lokalisere spillplass(er). Vi hørte orrspill i det fjerne den ene morgenen men noen spillplass har vi ikke lokalisert ennå.


Prinsen ved den gamle furua på Ringtjernkollen. 

På hytta har vi hengende bilder av Beste og meg sittende akkurat her, så nå ble det et tilsvarende av Blåstenprinsen også.


Hytteprinsen var såklart veldig spent på om påskeharen fant veien opp på Blåsten siden den før om åra hadde lagt egg på Sandoren. Med skareføre om morgenen var det ikke spor å se etter haren men jammen hadde han ikke lagt et egg ved ei fururot!


Selv om "gubben" synes det blir litt for mye dill dall, så er det koselig med litt påskepynt på hytta synes jeg. Ikke så mye som skal til.


Påskeliljer bare MÅ jeg ha både ute og inne. De plantes i det vi måtte ha for hånden.....


Ei natt ute i gapahuken ble det også på oss alle tre, mens fatter'n ville ligge ute hver natt. Stadig nye soveposer som skal testes.


Det var fullmåne og skikkelig lyst i flere netter. Lykt var helt unødvendig og det var merkbart lysere enn ved forrige fullmåne som jeg lå ute. Nå er himmelen generelt lysere gjennom hele natta. Som vanlig så sov jeg ikke så mye når jeg ligger ute, så jeg får med meg mye av natta ihvertfall. Da det var mørkest, var faktisk i overgangen fra månen gikk ned til sola sto opp. Noe orrspill eller andre lyder var det ikke å høre denne natta.


Vi er veldig fornøyd med gapahuken vår. I finvær fungerer den nesten som verandaen hjemme, her er det mulig å ligge å lese eller bare nyte sola og utsikten. Ikke dumt å våkne opp etter ei fullmånenatt her.


På dagen ble soveposene hengt opp til lufting/tørking i sola.


Fridagene går fort og før vi kan vende nesa hjemover igjen må opplevelser og erfaringer dokumenteres i hytteboka. Moro at hytteprinsen vil skrive selv, ingen sak for en skolegutt!

Med disse siste skidagene og en så solfylt påske kan hverdagene bare komme, for dette lever vi en stund på !



Gry K

søndag 8. mars 2015

Måneskinnsnatt i gapahuken


Første natta ute i mars (fra 4.-5.) ble en ekstra fin naturopplevelse med fullmåne og fantastisk måneskinn.

Dro avgårde etter jobb i solskinnet på onsdag. Skituren fra parkeringa på Raje ned Råbakkdalen og langs Sandoren ble ikke noe å skryte av. Det var bare kjørt et scooterspor etter siste snøfall. Håpløst å ploge i det smale sporet så balanserte på kantene der det gikk og ellers lot jeg det bare stå til.

Fra Sandoren  og opp på Blåsten spente jeg skia fast på sekken og gikk på beina. Vel oppe var det bare å få fyra opp i hytta, koke kaffe og kose seg med en matbit i sola i gapahuken. Deilig å komme seg på skauen midt i uka og koble seg av de vanlige rutinene! Nyte stillheten og bare være.




Også denne gangen skulle kollega Vigdis komme på ski i kveldinga og være med på en "natt i naturen". Jeg spente på meg skia i Blåtimen på Blåsten og gikk henne i møte. Månen var allerede på vei opp og det lå an til en skikkelig måneskinnstur.




Og måneskinn det ble det til gangs! Hodelykter klarte vi oss godt uten etterhvert. Så vakkert det er i skauen og utpå myrane i måneskinnet! Det fantastiske duse lyset hvor alt blir valører i  blågrått, de lange skyggene fra trea mot glitrende snøkrystallene på bakken. Jeg angra fort på at jeg ikke hadde med meg et annet kamera i tillegg til IPhone. Da vi kom opp på Blåsten måtte vi bare sette oss litt på reinskinnet i månelyset før vi gikk inn og begynte å tilberede skogens konge til middag.




Utrolig fort tida går i hyggelig selskap og med et utømmelig lager av temaer som det skal reflekteres over! Som forrige tur ble klokka fort 02 på natta før vi fikk krypi ned i soveposene. Det var bare noen få minusgrader men vi hadde saueskinn både over og under oss allikevel.
 



Natten var stille og selv om jeg ikke sover så mye når jeg ligger ute ( du ska itte sova bort .....osv) så er det alltid fint å våkne opp til soloppgang og fint vær. Kontrastene blir store til månelyset, verden våkner opp i fremkalt tilstand hvor alt i verden igjen får tilbake fargene sine. Tenk så mye av dette vi går glipp av når vi er hjemme i en travel hverdag.....alle skulle hatt sitt "natur-sted". Så heldige vi er som kan oppleve dette, også midt i uka da gitt! 

Etter brunsj bar det hjemover igjen. Været hadde snudd og det begynte å snø da vi gikk fra Blåsten. 

Da jeg kom hjem hadde premien min fra en-natt-naturen konkurransen kommet! Jeg var så heldig å bli trukket ut som en av vinnerne som sesongsover og premien var Bergans Rondane Winter sovepose, bok, multiluer og reflekser!


 

Snakk om å være heldig! Og jeg som har lånt pose de gangene jeg har liggi ute fordi jeg bare har sommerpose selv, passa helt perfekt! Gleder meg til å prøve den på neste tur. Og kanskje kan man snart høre orrspill i nærheten også?


Gry K

torsdag 26. februar 2015

Vinterferie og ei vinternatt ute for hytteprinsen


Med sol, raskt skiføre og fullpakka pulk lot vi det stå til nedover Råbakkdalen fra Raje ned til Sandoren på søndag, klare for vinterferie! Hytteprinsen har fått øvd seg på ploging i vinter og det kommer godt med når det er 2km med nedoverbakke. Da vi gikk langs vannet måtte vi ha en liten smørestopp for å få feste.



      


Det var harde spor så i de bratteste bakkene opp mot Blåsten gikk gutta på beina. Pulken satte vi igjen i bunnen av siste skrenten opp.


      

      


Ikke mye snø igjen opp her. Også rundt hytta var det endel bart og mye snø hadde forsvinni på de 10 dagene som hadde gått siden sist jeg var her.



      


Selv om sola var fremme så blåste det kald nordavind. Vi visste at det var meldt dårligere vær mot kvelden og natta, så det gjaldt å nyte så lenge det varte.




     


Om bare noen timer skulle kontrasten til denne idyllen bli stor....

Etter litt mat mens hytta blir varm og soveposer, skinn og madrasser blir lufta, fant vi fram de gamle miniskia i uthuset. Manglet noen bindinger men retrofaktoren kan ingen si noe på! Husker jeg leika masse med et par blå slike i barndommen.



     


Da kvelden kom og hyttegutten ville legge seg ved åtte-tida, rigga vi oss til i gapahuken. Vinden hadde løyet og gutta sovna før jeg rakk å komme meg i soveposen. Vi har ikke gode nok vintersoveposer så gutta brukte dyner over mens jeg sverger til saueskinn både under og over posen.

 Da klokka var 11 begynte det å blåse skikkelig sammen med sludd/snø i lufta. Og mens gutta snorka og sov lå jeg våken og hørte på vinden og snøværet som økte på. 


     


     


Tankene går til mentor sine ekstra lange skruer som han mente vi måtte bruke da vi skrudde fast taket på gapahuken i høst. Takk og lov! Snøen føyker helt inn i huken. Snøfnuggene som smelter i ansiktet blir vinterens svar på knotten om sommeren.




Utpå morgenkvisten dreide vinden nordøst, så sovna jeg litt til slutt. Da vi våkna om morgenen blåste og snødde det fortsatt like mye men vi var gode og varme selv om et snølag dekte skinn og dyner. Da er det godt å kunne fyre opp i hytta og henge opp til tørk.


     


De to neste nettene lå vi inne. Det har vært veldig skiftende vær disse 3 dagene og dynene trenger litt tid på å tørke. Hytteprinsen har også fått aka, leika og spilt kort med hyttekompisene sine på nabohytta. De tre leiker så fint sammen. 


     


Vi har vært på skitur på både klabbeføre og påskeføre disse dagene til Bjørndalsetra og Fjellvannet. Har ikke fått gått noe særlig på ski i vinter så godt å komme seg ut uansett. 




Den kramme snøen gav muligheter for både snøborg og snølykt.




Snølykta tennes i blåtimen på Blåsten. Husker vi lagde en slik med Beste da vi var her som små.

Vi hadde sol og påskeføre på vei opp igjen til bilen på Raje. Supert med noen vinterferiedager på hytta. Neste natt ute i gapahuken er allerede under planlegging.



Gry K





Related Posts with Thumbnails