Velkommen til min blogg som tar utgangspunkt i mine to små enkle hytter etter mine bestemødre. Hyttene ble bygget på 50 og 70-tallet og ligger i nærheten av Skrimfjella.

I denne bloggen vil du finne innlegg om hytteliv, oppussing og vedlikehold, interiør, gamle ting, håndarbeid, foto og natur.


torsdag 6. august 2015

Bursdag og julinatt ute på Blåsten


På tide med en "hyttebok" oppdatering. Sommeren går så altfor fort og snart er ferien over. Hyttegutten og jeg var på Blåsten noen dager i midten av juli. Når man har bursdag midt i ferien blir det gjerne litt forskjellige steder hvert år, men i år ble det koselig besøk både til lunsj og på middag på dagen min. Kan ikke huske at jeg har feira bursdag tidligere på Blåsten, men på Sandoren har det vært bursdagfeiring flere ganger.



Vi våkna til fint vær med sol og jeg fikk gave på senga av mammas gode hyttegutt! Vi ordna klart til lunsjgjestene (mommo, onkel og tante) skulle komme med tradisjonell Blåstenkost ; egg, skinke og nykverna kaffe. Rabarbrakake og jordbær ble det også. Jeg hadde med ny hengekøye fra Hennessy Hammock som skulle testes samme natt, så onkel hjalp meg med rigging.




Etter lunsjgjestene hadde dratt, ble det tid til litt avslapping i gapahuken mens hyttegutten like gjerne sovna i hengekøya. Vi la liggeunderlag i bunnen og saueskinn blir liksom aldri feil.




I kveldinga kom det middagsgjester, tidligere kollega med barn som det er lenge siden jeg har sett. Det ble en kjempekoselig kveld ute i gapahuken. Sola gikk ikke ned før rett før kl 22, da er det sommer! Hyttegutten og jeg skulle ha julinatta ute i hengekøya så da gjestene rusla nedover lia, var det bare å rigge seg til med soveposer og ullundertøy.




Vi lå hver vår vei i hengekøya og det gikk akkurat, men når denna gutten blir større må vi ha hver vår køye. Da passa det jo veldig bra at Pappan hadde kjøpt ei til som kom i posten to dager senere! Disse hengekøyene er helt geniale da de har insektsnett, barduner og tarp. Blir nesten som et hengende enmannstelt. Hyttegutten sovner fort når han ligger ute, verre er det men mora som ligger og følger med på månen, lyset og stjernene. Dette skulle bli første natta på de 7 månedene som har gått siden vi begynte å ligge ute som vi skulle få besøk av dyr. Sånn sett opplever man jo mer når man ikke får sove!

 Ved 02 tiden på natta hørte jeg det kom ruslende noen gjennom skogen og opp mot der vi lå. Det var såpass mørkt på natta at jeg ikke kunne se hva det var, selv om det stoppa opp bare noen få meter fra hengekøya og begynte å rote rundt. Det kom snøftelyder og jord ble kasta opp og gravd i. Dynga der rabarbraen står og der vi kaster kvist og kvast og kanskje noen grønsaksrester ble saumfart. Jeg var veldig sikker på at det var en grevling og ble overmannet av nysgjerrigheten og tenkte jeg kunne få et glimt av den med lykta på telefonen. Den var nok mye raskere i avtrekkeren enn meg, så borte ble den med en gang den ble var oss i hengekøya......




Sov 3 timer før det ble soloppgang og verden igjen ble lys. Skikkelig sommerfølelse å våkne opp til dette! Disen nede i Trengendalen og på Sandoren er i ferd med å stige sammen med utsikter til en ny fin sommerdag.




Dette er siste sommeren som Blåsten kommer til å se ut akkurat slik den alltid har gjort med tømmerveggene som møter deg når du kommer anpusten opp bakkene. Det er med vemod jeg har mått innse at også langveggen og kortveggen ut mot Sandoren må beskyttes med kledning på samme måte som vi gjorde med bakveien i fjor.




Det er råte i deler av bunnstokken og et par andre steder. Mentor for slike prosjekter mener tømmeret nå må beskyttes mot fuktighet ved å lekte ut og kle dersom hytta skal bevares. Dette har vært vanlig å gjøre på gamle tømmerhus og seterbuer for å unngå at de skulle forgå av råte. 

Det er trist å måtte forandre på utseende, men må man så må man. Jeg ser det som min oppgave å forvalte denne bestemorarven så godt jeg kan, og da kan ikke hytta råtne opp. Jeg trøster meg med at tømmeret fortsatt vil synes i inngangspartiet og innvendig i hytta. Vil jo gjerne ha det mest mulig autentisk......en vanskelig balansegang mellom bevaring og beholde det autentiske. Jeg stoler på mentor og han skal også være fagansvarlig og tømrer når jobben skal gjøres i september.

Første lasset med materialer er derfor på plass.....




Gry K

mandag 6. juli 2015

Sommerblomster på Blåsten


Juli og ferietid. Da blomstrer også mange av blomstene på Blåsten. Går det for mange dager mellom hvert hyttebesøk og det er veldig varmt, må jeg en tur opp å både vanne litt og slå gress.




Beste sa alltid at man måtte være nøye med å ikke la det gro til rundt hytta om man ville holde uttøy borte. Jeg vil verken ha mus, maur eller orm rundt hytta så ryddesaga blir starta titt og ofte.




Da Beste dreiv på Blåsten var det et vell av blomsterbed. Husker hun fortalte at hun fant jord til beda under store furutrær som hun gravde opp. Det største bedet har jeg satt meg som mål at jeg skal klare å holde i hevd. Har mått planta noen nye stauder men flere av de gamle stauder står fremdeles. I år har de trives ekstra godt etter påfyll av jord i våres. Tigerliljene må jeg faktisk luke litt for ellers tar de over hele bedet. De blomstrer ikke før senere på sensommeren.

I det andre bedet sto det i mange år en Bresk men til slutt ble det så stor at den ikke lenger hadde nok vokseplass i gropa i berget så den rotvelta til slutt. 




Nå har det blitt staudebed der, så får vi se hvilke slag som klarer seg. Akeleier, ulike Geraniumer, Storknebb og Anemone står der nå. Vil helst ha gamledagse "bestemor"-stauder. 




På vei opp til hytta stopper jeg alltid i veikanten og plukker med meg markblomster til å ha på bordet. I dag tok jeg med meg en kvist av ei nyperose som hadde forvilla seg i en veikant. Akkurat denne typen synes jeg er ekstra "bestemoraktig" så den måtte bli med på bestemorhytta. Den dufter også så godt! 

Sammen med hjemmelaget rabarbrasaft og tynne gardiner som flagrer lett når vinduet står oppe til lufting, ble sommeren på Blåsten et faktum.




Også myrull er jeg svak for der de står og lyser opp med bustehodene sine. Noen får være med og får plass i den gamle melkrukka på tømmerveggen sammen med gamle bilder fra Beste og bestefar Georg sitt liv på skauen. Myrulla får meg alltid til å tenke på det vesle diktet som besteforeldrene mine valgte som en siste hilsen:

"Skal hilse fra fjellet
Jeg kommer med bud:
Det lyste så herlig det inne.
På floene vogna myrduna brud
Mens vindene lekte så linne."




I år har jeg for første gang også potteplanter i vinduskarmen. Det måtte bli Dronning Ingrid, den mest nostalgiske pelargoniaen synes jeg. Her står hun å nyter utsikten mot Skrim.




Den tåler godt å tørke litt, så derfor passer den fint som hytteblomst. Har denne også ute på verandaen og på uteplassen.




Ellers planter jeg om våren stauder i potter og gamle kar. De får pryde inngangen til hytta om sommeren før jeg planter de ned i bedet på høsten. De som klarer seg får jeg dermed gledet av neste år også.


Gry K




lørdag 27. juni 2015

Vår og forsommer på Blåsten


Våren og forsommeren er den travleste tida også på hytta synes jeg. Prøver å leve litt etter mottoet om at " det man ikke får gjort før St.Hans, det blir ikke gjort ". Husker Beste ofte sa det og har i grunn erfart det samme. Om våren er motivasjonen og gjøremåla mange mens man i juli heller vil bade og oppleve ting.


I våres har vi hatt 3 uteskoledager på Blåsten. Årets prosjekt har vært å lage 7-steinsovn. Jeg måtte dermed ut på steinjakt etter passende emner. Fikk god hjelp av mentor og svigerfar til dette. Emnene ble så frakta opp på Blåsten. 

Steinene til sideveggene ble gravd litt ned for at de skulle stå støtt og i lik høyde. Ei passende steinhelle ble murt fast oppå. La også ei tynnere helle i bunn. Dermed bar fyringskammeret ferdig. Tre mindre passende steiner ble valgt til sideveggene i bakerovnsrommet. Ei ny mindre helle på toppen. Alle steiner og heller ble murt fast av en blanding av ildfast mørtel, sement og ferdig betong.



Vi har prøvefyra en gang. Da blåste det så mye at det måtte noen justeringer til på trekken. Fyra i 2-3 timer men fikk ikke opp tilstrekkelig varme i bakerovnsrommet. Hella blir varm nok men ikke lufttemperaturen. 



Neste fyring skal jeg prøve å fyre med kull i det øvre rommet og ved i fyringsrommet, så får vi se hvordan det går. Sier som Pippi: " det har jeg aldri gjort før, så det klarer jeg helt sikkert!"

Ellers har vi hatt spennende fuglekasseobservasjoner når det har vært uteskole. Observasjonene har vi ført inn i skjema laget i Ithougts på IPad. Dette blir oversiktlig og lett-leselig når bildene integreres. Har vært moro å følge utviklinga fra reirbygging til unger i kassene. Om noen dager er de første flyvedyktige og skal klare seg på egenhånd. 




To større furuer har mentor også felt og kvista og både elever og lærer har fått nyte godt av hans kunnskaper om skog og trær. Veldig moro og inspirerende.



Også er han en mester med motorsaga, kan du se hva han lager av den største kubben? Takker for et langt og flott samarbeid med denne mentoren!

Det har også blitt ei natt i naturen i juni også på hyttegutten og meg. Vi rigga til myggnettet i gapahuken og sov ute. Det er så fint nå, lyst om natta og lite insekter var det også. Fuglekvitter nesten hele døgnet.



Nå har det blitt sommerferie, så håper på godt badevann og mange dager på hytta før skolestart igjen.


Gry K





fredag 24. april 2015

Vårtur alene, på leit etter Orrfuglen


Hvert år konkluderer jeg med at våren er kort og at den er over før jeg har fått "tatt den inn" skikkelig. Hver vår er dragninga mot skauen og alt som skjer i naturen der. Like fult innhenter hverdagens krav, forventninger og kjas meg hver vår og gir meg følelsen av at karusellen bare går fortere og fortere.




I år er det friluftslivets år og det har gitt meg et ekstra spark bak og inspirasjon til å oppleve naturen hver måned gjennom de ulike årstidene. På denne turen var ikke målet å ligge ute men å prøve å lokalisere og oppleve orrspill i nærheten av Blåsten. Etter en kort dag på jobb i går, barnevakt og hestepass i boks og fridag i dag, bar det rett på skauen.




Jeg var også nysgjerrig på sommerveien fra Raje. Halvparten av veien var bar men ellers lå det fortsatt endel snø. Jeg hadde med truger men det gikk fint å bare å gå på beina.




 På veien hadde jeg plukka med meg en bukett med de første hvitveisene, er så koselig å komme fram og ha dem på bordet. Der jeg rusla nedover med sekk på rygg og hvitveisen i hånda, følte jeg meg som jentungen som pleide å plukke hvitveis bak postkassestativet hjemme og gå på besøk til bestemorhus tilbake i barndommens rike.




I dag er jo Blåsten mitt "bestemorhus" bokstavelig talt. Ekstra koselig ble det derfor å komme fram og sette hvitveisen i vann, i er lite gammelt kjøkkenglass på bordet ved siden av den gamle kaffekoppen til Beste.

På ettermiddagen gikk jeg nedover bak Blåsten og sonderte myrane for spor etter Orrfugl. Ingen spor eller møkk var å se, det nærmeste var møkk i stien opp til hytta fra sommerparkeringa ved den siste myra før brattbakken opp. 




Jeg hadde nesten slått fra meg ideen om å stå opp før sola og oppsøke ei myr for kanskje å se fuglen, da jeg så bildene fra orrleik delt på nettet. Har man ingen kjentmann å følge, får man bare prøve seg fram selv! Jeg stilte klokka på 04.30 da jeg la meg, fast bestemt på å ikke gi opp leitinga etter Orrfuglen.




Det var såvidt begynt å lysne av dag men fortsatt ganske mørkt da jeg rusla nedover stien kl 04.45 der jeg hadde sett møkk. Jeg hørte orrspill innimellom men i en annen retning og ganske svakt. Jeg gikk inn Trengendalen og fulgte bare lyden.




Plutselig hørtes lyden nærmere også ble det stille.  Jeg bråstoppa og der på et is/snøflak på myra rett ved stien, sto Orrfuglen! Jeg hadde nesten gått rett på den! Den var svart med avtegn akkurat som på bildene jeg har sett, men det slo meg at den så mye mindre ut i virkeligheten enn på TV og bilder. Det var bare en liten bjørkekvist mellom meg og fuglen. Jeg sto stille som en statue og kunne nesten kjenne hvordan fuglen vurderte situasjonen. Vi sto der en stund og bare væra hverandre. Jeg strakk hals for å se litt bedre, men da dro den på vingene. Det var bare denne ene fuglen, så noe leik kan jeg ikke skryte på meg men moro var det å treffe på'n.

Jeg hørte orrspill lenger unna flere steder og fulgte lyden, sørget for å sitte i ly av trær men fikk ikke se flere Orrfugler denne morgenen. Uansett har jeg fått en pekepinn på steder jeg kan oppsøke og at jeg må ha bedre kamuflasje. Også har jeg atter en gang erfart at det gjelder å ikke gi seg! Uansett fikk jeg opplevd en vårmorgen i skogen i overgangen fra natt til dag. Ikke verst bare det!

Gry K

fredag 10. april 2015

Blåstenpåske og fullmånenatt ute


Etter vår første ordentlige Blåstenpåske sitter vi igjen med påfyll både på skifronten, fra hyttelivet og naturopplevelser. Alltid hyggelig for hytteprinsen er det også når leikekompisene er på plass på hytta si.




Med det siste skikkelige snøfallet ca 2 uker før påske, så ble det skiføre fra Raje og til Blåsten allikevel. En måned tidligere var det bart i solhellingane og oppe rundt hytta. 

 
Nytt "transportbrett"/slede ble kjøpt inn før påske, så med hver vår pulk fikk vi med oss alt av mat, klær og litt påskepynt uten å måtte gå med sekk. Det fungerte veldig bra, litt hardt føre på formiddagen men fint lag med styresnø utover dagen. Vi hadde sol og fint vær uten vind stort sett hele påsken, drømmevær med andre ord.


Med kort vinter og litt lite skigåing, var det helt topp med skigåing hver dag. Hytteprinsen ville på Ringtjernkollen, så dit gikk vi to dager med ulike løypevalg. 


Spennende å følge elgens mange spor opp og ned kollen, komme på toppen og 
nyte utsikten ( eller usikten som den tannlause 6-åringen sier ).


Første gangen hytteprinsen var på Ringtjernkollen var i påsken 2009, da var han ca 7mnd gammel. Mamma'n insisterte på at vi måtte ta nytt bilde på samme stedet.




På skiturene var vi på "jakt" etter dyrespor av alle slag men litt ekstra så vi etter spor av orrfugl og tiur for å lokalisere spillplass(er). Vi hørte orrspill i det fjerne den ene morgenen men noen spillplass har vi ikke lokalisert ennå.


Prinsen ved den gamle furua på Ringtjernkollen. 

På hytta har vi hengende bilder av Beste og meg sittende akkurat her, så nå ble det et tilsvarende av Blåstenprinsen også.


Hytteprinsen var såklart veldig spent på om påskeharen fant veien opp på Blåsten siden den før om åra hadde lagt egg på Sandoren. Med skareføre om morgenen var det ikke spor å se etter haren men jammen hadde han ikke lagt et egg ved ei fururot!


Selv om "gubben" synes det blir litt for mye dill dall, så er det koselig med litt påskepynt på hytta synes jeg. Ikke så mye som skal til.


Påskeliljer bare MÅ jeg ha både ute og inne. De plantes i det vi måtte ha for hånden.....


Ei natt ute i gapahuken ble det også på oss alle tre, mens fatter'n ville ligge ute hver natt. Stadig nye soveposer som skal testes.


Det var fullmåne og skikkelig lyst i flere netter. Lykt var helt unødvendig og det var merkbart lysere enn ved forrige fullmåne som jeg lå ute. Nå er himmelen generelt lysere gjennom hele natta. Som vanlig så sov jeg ikke så mye når jeg ligger ute, så jeg får med meg mye av natta ihvertfall. Da det var mørkest, var faktisk i overgangen fra månen gikk ned til sola sto opp. Noe orrspill eller andre lyder var det ikke å høre denne natta.


Vi er veldig fornøyd med gapahuken vår. I finvær fungerer den nesten som verandaen hjemme, her er det mulig å ligge å lese eller bare nyte sola og utsikten. Ikke dumt å våkne opp etter ei fullmånenatt her.


På dagen ble soveposene hengt opp til lufting/tørking i sola.


Fridagene går fort og før vi kan vende nesa hjemover igjen må opplevelser og erfaringer dokumenteres i hytteboka. Moro at hytteprinsen vil skrive selv, ingen sak for en skolegutt!

Med disse siste skidagene og en så solfylt påske kan hverdagene bare komme, for dette lever vi en stund på !



Gry K
Related Posts with Thumbnails